Det er på trappene et prosjekt som har til formål å utarbeide en fritt tilgjengelig database over norsk terminologi innen maritim sektor, og trykte ordbøker for bl. a. skipsfart, fiske, havbruk mv, dvs virksomheter der Norge er verdensledende og som skaffer landet store inntekter og tusenvis av arbeidsplasser.

Disse sidene er innledning til boken NORSKE SEILSKUTER, som er skrevet av tidligere æresmedlem i Christiania Seilskuteklubb, Fred A. Fredhøy, og gitt ut på Fredhøys Forlag AS. Forlaget eksisterer ikke lenger. Norske seilskuter, samles i Skutegalleriet.



Boken NORSKE SEILSKUTER er tilegnet mennene fra de hvite seils dager, de som skapte glansen om Norge som sjøfartsnasjon.



Tradisjonen tro ble frigjøringsdagen 8. mai markert med en høytidelighet ved Krigsseilermonumentet på Bygdøynes. Etter velkomsthilsen ved Norsk Maritimt Museums direktør Espen Wæhle, sang Det Norske Sjømannskor "Gud signe Noregs Land".



Deretter var det tale ved statssekretær Snorre Wikstrøm ved Statsministerens kontor, før Kåre Valebrokk holdt tale for dagen.



Et 200-års minne

Av: Vidar Lund

"DensørgeligsteBegivenhed under hele Krigen var Fregatten Najadens Ødelæggelse i Lyngøers Havn den 6te Juli 1812."

 

I løpet av Napoleonskrigene var Danmark-Norge nærmest blitt påtvunget en allianse med Frankrike, og fra 1807 var Norge gjenstand for en intens blokade fra britisk side, noe Henrik Ibsen levendegjør i diktet om Terje Vigen. Britiske orlogsmenn krysset utenfor kysten for å hindreog og blokkere innførsel av livsviktige varer. Danmark mistet verdifulle naturressurser fra Norge, mens Norge var avhengig av korn og andre matvarer fra Danmark. Landet var truet av hungersnød.


200 år senere, skal Skonnerten "Svanen" som mottok Seilskuteprisen 2011 av Christiana Seilskuteklubb, spille "Najaden" i slaget i Lynør, 6. juli 2012.


Slik begynner beskrivelsen av slaget i Lyngør i "Fra Krigens Tid" av N.A. Larsen (Christiania 1878).

Av Vidar Lund
Plimsoll og Beaufort
I verdenshistorien er det noen personer som har skapt evigvarende verdier for menneskehetens utvikling, og i noen tilfelle er navnene deres er blitt stående som faste begreper i den grad at personene etter hvert har fått mindre oppmerksomhet enn de har fortjent. De kan godt sies å være blitt ofre fore sin egen suksess, en suksess de ofte ikke fikk nyte mens de levde. To av dem blir omtalt her.

PLIMSOLL OG LASTEMERKET

En plimsoller er et skip som ikke er sjødyktig. Betegnelsen har sin opprinnelse fra det engelske parlamentsmedlemmet Samuel Plimsoll (1824 - 98).

Plimsoll var opprørt over de store tapene av menneskeliv som skyldtes det han kalte flytende likkister. Hensynsløse redere sendte overlastede og vraklignende skip til sjøs, forsikret til over masteknappen. Når de så forliste innkasserte rederne og aksjonærene forsikringssummen. At mannskapet samtidig strøk med berørte dem ikke. Noen rettsforfølgelse kom ikke på tale, det var det ingen hjemmel for. Tvertimot kunne en reder få kastet i fengsel en sjømann som nektet å seile når han oppdaget i hvilken tilstand skipet var. Det fantes nemlig ikke lover som stilte krav til sjødyktighet, soliditet eller dyptgående i forhold til lasteevne. Det hendte publikum på land var vitne til at skip forliste kort tid etter at de var stukket til sjøs, uten å kunne gripe inn.

Samuel Plimsoll ble valgt inn som liberalt parlamentsmedlem i 1868 og begynte å arbeide for et lovverk som kunne sette en stopper for dette. Men han kjempet lenge forgjeves mot konservative og reaksjonære parlamentsmedlemmer og en innflytelsesrik rederstand. I 1873 gikk han til det skritt å utgi boka "Our Seamen - an Appeal" der han dokumenterte de uakseptable forholdene. Opinionen reagerte kraftig, og regjeringen følte seg presset til å fremme et lovforslag, The Merchant Navy Bill i 1875. Men etter innbitt motstand fra rederstanden trakk regjeringen forslaget tilbake. Da ble almenheten opprørt for alvor, og lovforslaget måtte fremmes på ny. Det ble endelig vedtatt i 1876.

Loven fastsatte bestemmelser for skipsmåling, besiktigelse og inspeksjon, og regler for lastemerking. Lastemerket skulle males på skipssiden og angi størst tillatte dyptgående under forskjellige forhold. Dette merket kalles Plimsollmerket den dag i dag.

Plimsoll ble senere valgt til leder for Sjømannsforbundet og Brannmannsforbundet og arbeidet også for å bedre forholdene ombord i kvegtransportskip. Plimsolls innsats gjorde at både folk og kveg fikk bedre forhold om bord, men det skjedde ikke før nærmere slutten av1800-tallet. Inntil da var det ikke lett å si hvem som hadde hatt det verst, mennesker eller dyr.



Eksempel på lastelinjer



Samuel Plimsoll

VÆR OG VIND OG BEAUFORTS SKALA

Kontreadmiral Sir Francis Beaufort , som levde fra 1774 til 1857, er udødeliggjort gjennom den berømte skalaen over vær og vind.

Beaufort ble tidlig interessert i meteorologi, og førte nøyaktig dagbok over vær og vind hele sin tid til sjøs. Det sier ikke så lite, for han ble sendt til sjøs i 1787 da han var 13 år, og var i aktiv tjeneste på orlogsskip til 1812 da han måtte begi sjøen på grunn av sviktende helse. Hele tiden studerte han elementene og deres virkning på sjøen og skipene. Det er disse mangeårige nitidige observasjonene som danner grunnlag for Beauforts skala.

Sviktende helse hindret ham på ingen måte i å føre en meget aktiv tilværelse på land og sjø helt opp i høy alder. Han gjorde tjeneste som sjømåler (hydrograf) i Den britiske marinen helt til 1855. Da var han 81 år gammel, men trass i den høye alderen var det så vidt Admiralitetet ville gi slipp på ham. Det sier litt om kvaliteten på personen Beaufort og det arbeidet han hadde utført.

Beauforts skala deler vinden opp i 13 styrkegrader fra 0 (stille) til 12 (orkan). Han beskrev vindens virkning på sjø og skip, men i våre dagers almanakker og 7. sanser virker det som om man er mer opptatt av dens virkning på kvister og grener og røyken som stiger tilværs på landjorda.

Men det er ikke vi som leser Maritimt Magasin, så vi bringer Beauforts skala komplett med tilbehør.



Verdiene gjelder for åpne havstrekninger. Nær land kan lokale topografiske forhold, dybde, strøm m.v. innvirke på tallene.

Kjennetegn på vindstyrken

0 Havblikk, sjøen ligger som et speil
1 Småkrusninger
2 Småbølger, blanke og jevne
3 Litt større bølger som kan begynne og brekke, litt skum
4 Bølgene blir lengre og brekker oftere, noe mer skum
5 Mellomstore langstrakte bølger med skumtopper, litt sjøsprøyt
6 Større bølgedannelser, skumtopper overalt, mer sjøsprøyt
7 Sjøen vokser, skumtopper rives avsted og fyker med vinden
8 Temmelig store og langstrakte bølger, sjøen begynner å brekke
9 Høy sjø, tett skum driver bortover sjøen, sjøsprøyten kan redusere sikten
10 Meget høy sjø med lange overhengende bølgekammer, skum og sjøsprøyt drives avgårde, sjøen er hvit og sikten redusert
11 Svær sjø, små og middelsstore skip forsvinner i bølgedalene, sjøen er helt dekket av skum, bølgetoppene rives av, sikten er sterkt redusert
12 Opprørt hav med overordentlige store bølger, luften fylles med skum og sjøsprøyt og sjøen er helt hvit. Sikten er sterkt redusert. Langs kysten kan det forekomme store ødeleggelser.

Francis Beaufort
(1774 -1857)

Skuteposten