Av Audun Aasen, Sollerudstranda skole. Rapporten er datert 1. oktober 2025.

I desember 2023 ble Dyrafjeld tildelt 39 000 kroner fra Christiania Seilskuteklubb.

Midlene skulle brukes til tokt med våre elever i 2024. På grunn av at Dyrafjeld har gjennomført en større restaurering ble toktene gjennomført i 2025.

Under restaureringen ble nesten hele skroget skiftet ut, og all innredning og tekniske installasjoner demontert og satt inn på nytt, dette var en stor jobb som det ble brukt rundt 15 000 arbeidstimer på. Kostnadene for restaureringen ble i hovedsak betalt av Oslobygg KF som er eier av fartøyet.

Etter Dyrafjeld ble ferdig på verft startet vi å gjennomføre seiltokt. Vi har også fått støtte fra andre stiftelser slik at vi har gjennomført til sammen 5 seiltokt og en rekke dagsturer med Dyrafjeld i løpet av 2025.

Det første seiltoktet gikk fra Fredrikstad 2. juni 2025. Dette var første turen med nyrestaurert båt. Det var en stor opplevelse for både mannskap og elever. Toktet varte i 5 døgn og ble avsluttet med at vi seilte fartøyet opp til hjemmehavn i Oslo. Neste toktet ble gjennomført uken etter med en annen elevgruppe fra Sollerudstranda, vi seilte da fra Oslo til ytre Oslofjord. I begge de seiltoktene på forsommeren seilte vi ikke lange distanser, men brukte tiden til å bli kjent med fartøyet på nytt, dette var nødvendig da alle tekniske installasjoner var skiftet ut. Vi fikk mange flotte seilopplevelser og elevene var stolte over å få fartøyet tilbake.

På høsten gjennomførte vi tre seiltokt, det første i indre Oslofjord. De to siste ble gjennomført i uke 37 og 38.

Vi seilte da fra Oslo, og brukte det meste av tiden på svenskekysten, mellom Koster og Fjällbacka. Vi gjennomførte skifte av mannskap og elever i Strömstad, slik at vi slapp å frakte båten opp og ned Oslofjorden flere ganger. På svenskekysten fikk vi flere flotte seilaser, der vi fulgte den indre leden. Under disse to ukene var det mange fine seilopplevelser, men vi fikk også smake på høstens regnvær.

Elevene fikk god erfaring i sjømannskap og viste stolthet og glede av å ha fått tilbake fartøyet.

Konkret brukte vi midlene vi fikk fra dere til kostutgifter, drivstoff og ekstra mannskap. Alle våre kostnader har gått igjennom skolens regnskapskontor.

Vi takker for støtten som gjør seiltoktene mulig.

Bilder fra restaureringen og toktene

Her er rapporten fra Clara, som fikk innvilget sin søknad om stipend fra Christiania Seilskuteklubb om å være med som medseiler om bord på Christian Radich under Tall Ships Races 2025. Clara har sendt oss et hyggelig reisebrev fra seilasen mellom Aberdeen og Kristiansand.

Det var en flott reise fra Aberdeen til Kristiansand. Første dag på båten ble vi litt kjent med hverandre og de fleste gikk ut for å ta en øl i Aberdeen. Jeg fikk nattevakten, fra 12 til 4. Det var uvant å måtte jobbe to ganger i døgnet. Vi hadde vakt fra klokka tolv til fire både natt og dag. Dette gjorde at alle døgn føltes som to døgn. På nattevakta håpet vi på å få stjernehimmel, men det var bare grått.

Jeg kjente jeg ble litt kvalm sekundet vi forlot havna i Aberdeen. Jeg har aldri seilt før, og er heller ikke vant til å være på sjøen, så jeg ble litt nervøs. Men det gikk fint enn så lenge. Allerede første dagen på sjøen fikk vi opplæring i å gå i riggen. Jeg har en rasjonell type høydeskrekk hvor jeg kun er redd for høyder når jeg klatrer, så dette var litt som et mareritt for meg. Vi måtte til og med ut på mastene! Så der sto jeg, med magen over masta og rumpa ut i været, mens guttene lenger ut på masta begynte å snakke om det mexicanske skipet som kræsja for litt siden, og at hvis vi hadde falt ned nå, så var vi døde. Det hjalp ikke mye verken på frykten eller kvalmen.

Da jeg kom ned igjen fra riggen, tok jeg av meg sela fort som fy, og satte meg på dekk for å ta igjen pusten. Der ble jeg sittende en stund. Noe av det beste med denne reisen med Radich var at det alltid var folk på dekk! Jeg hadde litt hjemlengsel, jeg var kvalm, og jeg var skjelven av frykt etter turen i riggen, men det var alltid smil og hyggelige samtaler å få på dekk. Dagene gikk i vakter, søvn og god mat.

De første to dagene var det regatta, så vi var alltid klare for å ta i et tak og spesielt om natten seilte vi ganske fort, gjerne 10/12 knop. Vi lå hele tiden blant topp tre, og hadde troa på at etappeseieren var vår. Det var mye sjø og hengekøyene svaiet fra side til side. Det var ikke helt lett å få sove når jeg dunka inn i køyesengene til venstre for meg, og nabohengekøya på min høyre side, i tillegg til det mektige snorkekoret som hadde konsert daglig (og nattlig).

På dag tre var regattaen over og vi ventet spent på å få vite hvilken plassering vi hadde fått. Jeg var virkelig trøtt og sliten, og kvalmen hadde nå nådd meg til halsen. Vi fortsatte med vakter så lenge vi var på sjøen, og jeg skulle nå ha min første sikkerhetsvakt. Da tar man først en opplæringsrunde, fire stk medseilere sammen med én fra crewet.

Vi gikk rundt på skipet, ned trapper, inn i (for meg) ukjente rom, opp trapper og over hele skipet. Gjennom hele runden snakket gutta (de samme som tidligere) om at noen hadde spydd på gulvet nede på banjeren mens vi sov i natt. De gikk inn i detalj på hvor han hadde spydd, lydene han lagde og hvor ekkelt det var. Dette, som sist, gjorde min situasjon bare verre, men jeg var for kvalm til å si noe, jeg turte ikke å åpne munnen engang, og hadde fortsatt håp om at kvalmen bare skulle gå over.

Vi kom endelig opp til bestikket hvor vi avsluttet runden vår. Guttene snakket fortsatt om spy, og nå hadde jeg virkelig nådd grensen min. Jeg forlot samtalen i stillhet og satte meg ned ved renna ute i nattemørket. Nå var det visst endelig min tur til å mate fiskene. Nå hadde kvalmen nådd en peak og her skulle den forbli i ett helt døgn. Jeg klarte ikke spise, jeg kunne knapt gå på do uten å spy. Jeg var heldigvis trøtt nok til at jeg fikk sove, men bortsett fra det, ble jeg sittende ved renna.

Da dette endelig var over var det bare «cruise in company» igjen, og nå kom finværet som bestilt. Vi seilte til en liten bygd kalt Sirevåg. Det var ingen som visste helt hva vi kunne forvente der, men det vi fikk overgikk all forventning. Sirevågerne kan å feste! Her lå vi i to døgn. To døgn i en feberdrøm av et sted. Vi fikk både fiskeburgere og øl, alt en seiler kan ønske seg! Dette var seilasets desidert beste havnefest.

Deretter hadde noen nydelige dager langs sørlandskysten, ordentlige smeigedager! Vi gikk i paraden gjennom Kristiansands gater, med musikk og kostymer på alle kanter. Det viste seg at vi kom på andre plass i denne etappen, og vi fikk trofé på scenen.

Det var vår siste dag på skipet og selv om vi var trøtte og slitne, var det veldig trist å vite at vi snart skulle si hade til alle de flotte menneskene som vi nå kalte våre venner. Vi dro dagen ut så langt vi kunne, og jeg dro ikke hjem før klokka tre på natta, etter mange «skåler» og en ordentlig god nattkebab! Denne turen har vært en utrolig fin reise, og jeg er veldig takknemlig for å ha opplevd et så unikt eventyr.

Christiania Seilskuteklubb er glad for å kunne være med å bidra til at flere ungdom får muligheten til å seile med våre seilskuter. Ønsker du å vite mer om hvilke stipender som finnes for å delta på Tall Ships Races med Christian Radich, kan du lese mer her: radich.no/praktisk-informasjon/rabatter-og-stipend.

Neste år vil skuta være i dokk gjennom hele sommersesongen, og vil derfor ikke delta i Tall Ships Races 2026.

Reisebrev skrevet av Clara Zita Lind, medseiler på Christian Radich under Tall Ships Races 2025.

Christiania Seilskuteklubb er glad for å kunne se tilbake på et svært vellykket Tall Ships Races 2025, der Fullriggeren Sørlandet leverte meget god seilas gjennom samtlige etapper.

Nedenfor følger først resultater fra årets Tall Ships Races, etterfulgt av en seilingsrapport fra Harald og Thorstein som deltok som medseilere om bord etter å ha mottatt stipend fra Christiania Seilskuteklubb.

Rapport fra seilas med Fullriggeren Sørlandet

Tall Ships Races 2025 – Aberdeen til Kristiansand

Rapport fra Harald og Thorstein

Min storebror Thorstein og jeg skulle seile fra Aberdeen til Kristiansand, et av etappene under Tall Ship Race 2025. Denne reisen innebar 13 netter ombord på Fullriggeren Sørlandet. Selv har jeg vært med på tokt Stavanger-Lerwick-Bergen med Christian Radich i 2024, så jeg visste hvordan livet til sjøs med en gammel seilskute kan være. Dermed visste jeg også at jeg kan ha tendens til sjøsyke... 

Vi ankom Sørlandet og ble godt tatt i mot av en fra mannskapet som het Emil. Sammen med andre medseilere ble vi vist rundt på hele båten og fikk praktisk informasjon om seilasen. Vi fikk tildelt soveplasser, jeg fikk heldigvis hengekøye, og kunne se ned på Thorstein i vanlig køye fra der jeg skulle sove. Like ved oss var to gutter fra Orkenøyene plassert, og dem ble vi gode venner med underveis! Vi ble delt inn i tre vaktlag, og de som var på samme vaktlag sov i samme område. Et vaktlag jobber sammen i fire timer, to vakter pr døgn. Vi fikk vakten 8-12/20-24. Før vi satt ut på seilas fikk vi opptrening i å gå i rigg og hva de ulike vaktene innebar. Alt foregikk på engelsk, siden flere av medseilerne var fra ulike land! 

Da vi startet med seilingen kjente jeg kjapt at jeg begynte å bli sjøsyk. Det beste for meg var å sitte på en benk ute og se utover horisonten. Når kvalmen roet seg ned kunne jeg bli med å hjelpe til med å dra i tau - det hjalp mot sjøsyken å være ute og jobbe med noe. Jeg var like heldig som på forrige seilas, kastet ikke opp en eneste gang!

Under selve racet hadde vi god vind og seilte i over 12 knop på det raskeste! Jeg sto ved roret da vi var oppe i 11 knop. Det kjentes gøy å ligge langt fremme på plasseringen og at jeg fikk være med å seile i denne farten! Sørlandet ble nr 3 i sin klasse, og totalt. Etter at racet var over hadde vi cruise-in i Sirevåg, som var en overraskelse for oss at vi skulle besøke! I Sirevåg var det full festival for seilasen og de seilskutene som kom innom. I Sirevåg koste vi oss med fest og god stemning blant de mange innbyggerne som hadde møtt opp og alle medseilerne våre. Det var varme dager, så vi benyttet muligheten til et bad på jærstrendene.  

Så gikk turen videre til Kristiansand. På vei dit passerte vi Lindesnes fyr, hvor vi var så heldige å få høre tåkeluren - kun til ære for oss! På veien over hadde vi så god vind at vi nesten var innom Danmark før vi dro til Kristiansand. I Kristiansand møtte vi alle skutene som var med i Tall Ships Races igjen. Fullriggeren Sørlandet hadde sin faste plass ved Pir 6. Vi spiste alle måltider ombord i båten.  Det var skikkelig sommervær og mange morsomme aktiviteter for medseilerne. Jeg var blant annet med på strandfotballturnering, med lag fra de ulike båtene. De argentinske spillerne utklasset oss fullstendig. Ellers var det strandvolleyball, det var moro å se på. Ellers var det mye festligheter i byen. Man måtte være på plass ved oppstilling kl 07 hver morgen, ellers var det temmelig fritt. Torsdagen, siste kvelden, var det felles middag, konsert og fest for alle medseilerne i Bendiksbukta. Til slutt var det konsert med Naked Koala, et lokalt band, i riggen på Fullriggeren Sørlandet! Det var leit å forlate skuta og våre nye venner fredag morgen, men sekken var full av møkkete klær og gode minner og nye vennskap. Jeg gleder meg til neste mulighet. 

Hilsen Harald og Thorstein

Tall Ships Races 2025:

Ideen bak Tall Ships Races er at ungdom fra hele verden skal møtes og seile sammen, enten på regatta hvor det kjempes om seier, eller på cruse-in-company-etappen som er seileglede og samhold skutene imellom.

Det skjer noe nesten magisk blant medseilerne, noen møtes igjen på tur år etter år og noen blir venner for livet.

Alle ungdommer som søkte Christiania Seilskuteklubb om stipend for å få være med som medseiler om bord på Fullriggeren Christian Radich, eller Fullriggeren Sørlandet, ved årets Tall Ships Races, fikk dette innvilget.

Det ble en seilas og en opplevelse som medseilerne aldri vil glemme. Alle ungdommer er nå trykt hjemme, og seilskutene er på plass i sine hjemmehavner.

Vi er svært glade for at våre seilskuter gjorde det meget bra. Med god ledelse, og, at alle medseilere ble godt tatt vare på, ble det meget gode seilaser. 

Det er også på sin plass, å rette en takk til alle ledere og medseilere som kom i sine seilskuter fra hele verden. Dette, for å være sammen når Tall Ships Races satte seil for en fredelig kappestrid. 

Takk til Stiftelsen Fullriggeren Christian Radich og Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet for godt samarbeide.

Vi ønsker alle et godt nytt år!


Med vennlig hilsen

Sven-Herman Røstgård

leder,

Christiania Seilskuteklubb

Sommeren 2025 har vært en stor seileropplevelse for Christian Radich og mannskapet. Under årets Tall Ships Races leverte skuta sterke resultater, med både klasseseier og pallplass sammenlagt.

Rapport fra Stiftelsen Christian Radich

Christiania Seilskuteklubb har mottatt en hyggelig rapport fra Stiftelsen Christian Radich om sommerens seilaser. Årets sommertokt har vært sterkt preget av Tall Ships Races 2025 - en serie spektakulære regattaer med seilskip fra hele verden og festivaler i hver havn.

Skuta deltok i klasse A, som omfatter de største seilskipene, og seilte gjennom fire etapper fra Le Havre til Kristiansand før målgang i Esbjerg.

Om bord var det ungdommer og voksne fra mange nasjoner, og i Le Havre mottok Radich prisen for skipet med flest nasjonaliteter om bord - en utmerkelse som deles ut ved hver etappe.

Resultater

Med disse resultatene endte Christian Radich på en sterk 2. plass sammenlagt - og, viktigst av alt, med minner for livet og vennskap på tvers av landegrenser.

Christian Radich takker for godt samarbeid og den støtten Christiania Seilskuteklubb gir til ungdom slik at de får seilt med oss.

Veien videre

Neste år vil skuta være i dokk gjennom hele sommersesongen, og vil derfor ikke delta i Tall Ships Races 2026. Planene for 2027 er foreløpig ikke klare.

Kommentar fra Christiania Seilskuteklubb

Christiania Seilskuteklubb er stolte over å bidra til Stiftelsen Christian Radich sitt viktige arbeid for ungdommen, og gratulerer skipet og mannskapet med fantastiske resultater i årets sesong. Vi ønsker dem lykke til videre!

Basert på rapport mottatt fra Stiftelsen Christian Radich, ved Ida Rosenvinge (Marketing Manager).