Minesveiperen Rauma ble sjøsatt 26. september 1939 ved Nylands Mek. Verksted i Bjørvika, der Den norske opera og ballett holder til i dag.

Rauma og Otra var landets mest moderne orlogsskip ved krigsutbruddet. Minesveiping er en defensiv oppgave, men til tross for det ytte Rauma god motstand i Horten 8. april.


    
 

Rett for midnatt 8. april fikk Rauma ordre om å gå ut for å bevokte innløpene til Karljohansvern, fordi vaktskipet Pol III hadde varslet at fremmede uidentifiserte skip var observert i Ytre Oslofjord på vei innover og nektet å stoppe. Rauma hadde som oppgave særlig å beskytte Vealøsgapet ved Horten, men hadde ikke dampen oppe, og var derfor ikke klar til avgang før utpå morgenkvisten, ca kl. 04.15 den 9. april, drøye to timer før soloppgang. Den hadde derfor ennå ikke kastet loss da to mørklagte fartøyer gled inn forbi Vealøs. Det var fremdeles helt mørkt.

DET BLIR ALVOR
Mineleggeren Olav Tryggvason, også et moderne skip, sjøsatt i 1932, lå ikke langt unna. Den lå inne for en maskinreparasjon, og var ikke helt kampklar, men var blitt lagt i en bøye, klar til å bestryke innløpet til indre havn. Den åpnet ild mot inn-trengerne, som viste seg å være de tyske torpedobåtene Albatros og Kondor og eskortefartøyene Räumboot R17 og R27. R17 ble satt i brann, og det ble åpnet ild mot R27, som trakk seg unna mot Løvøya. R17 eksploderte med flere drepte.

    



Mineleggeren Olav Tryggvason var fra 1932.

Ingen skal si at konstruk-tørene av Rauma, Otra og Olav Tryggvason ikke hadde sans for elegante linjer.

Den ble forfulgt av Rauma, som åpnet ild. Ilden ble besvart, og kanonbesetningen ble såret så de kunne ikke betjene kanonen. Men idet R27 trakk seg unna gikk den på grunn og fikk slagside. Skipssjefen på Otra, løytnant Winsnes, ble drept, og tre mann ble alvorlig skadet. De gikk inn til Karljohansvern, men enda en døde på Horten sykehus. De tyske fartøyene trakk seg midlertidig over til Son.





Det tyske angrepet på Horten havn 9. april 1940.     

Samtidig, kl. 04.21, åpnet Oscarsborg ild med de to 28 cm Krupp-kanonene Moses og Aron mot krysseren Blücher i Drøbaksundet, bare 27 kilometer unna, og kl. 04.30 ble den truffet av to torpedoer fra torpedobatteriet. Det ble også skutt fra batteriene på Kopås, Seiersten og Husvik på Drøbak-siden. Kanontordenen og eksplosjonsglimtene fra kampene kan være blitt hørt, kanskje også sett i Horten og latt mannskapene forstå at dette virkelig var blodig alvor, og at kampene var på liv og død.

 

Krupps 28 cm kanon     

Blücher synker ved Askholmene
KAPITULASJON TROSS TYSK NEDERLAG. ALBATROS SYNKER
Tyskerne hadde lidd nederlag både ved Oscarsborg og Horten, men overmakten ble for stor når alt kom til alt, og etter at tyskerne hadde truet med å bombe byen ble det besluttet å oppgi all motstand. 10. april kapitulerte Oscarsborg festning, og 17. april overtok tyskerne de norske orlogsskipene. Rauma fikk navnet Kamerun. Olav Tryggvason ble bemannet med mannskapet fra torpedobåten Albatros, som var blitt rent på grunn på skjæret Gyren ved Søstrene på østsiden av fjorden 10. april og sank. Den hadde forsøkt å vedre det som ble antatt å være en undervannsbåt, men som viste seg å være staken på grunna. Olav Tryggvason overtok også navnet Albatros, og ble senere omdøpt til Brummer. Den ble ødelagt under et alliert bombeangrep i Kiel 3. mai 1945.

Etter krigen ble Rauma levert tilbake til marinen, og den ble hugget opp i Stavanger i 1963.

 
   

Torpedobåten Albatros som var i kamp med vaktskipet Pol III før midnatt 8. april.

Den sank dagen etter da den rente på et skjær ved Søstrene.

POL III VARSLET
Grunnen til at det var mulig å varsle at fiendtlige sjøstridskrefter var på vei inn fjorden, var at vaktskipet Pol III sent 8. april, kl. 23, hadde forsøkt å avskjære uidentifiserte skip. Den skjøt varselskudd, og ble skutt i brann av Albatros. Pol III  ble forlatt, men fikk først gitt signal til land om at en fiende var underveis. Det gjorde at Rauøy og Bolærne, Horten og Oscarsborg var forberedt på det som skulle komme om morgenen 9. april.

    
Pol III var opprinnelig hvalbåt og bygd ved Akers Mek. Verksted i Oslo i 1926.

Da krigen brøt ut var den vaktskip og varslet land om at fiendtlige krigsskip nærmet seg. Dermed var Oscarsborg klar til kamp 9. april.

Pol III ble hugget opp i 2011 under navnet Arnøytrans.


Pol IIIs kaptein Leif Welding Olsen ble såret og døde under aksjonen, og var den første nordmannen som ofret livet i Norge under 2. verdenskrig.
Spesifikasjoner Otra-klassen som nybygd
Deplasement: 355 tonn
Lengde: 51 m
Bredde: 7 m
Dypgående: 1,8 m
Framdriftsmaskineri: To stk dampdrevne 900 hk trippel
ekspensjonsmaskiner, to propellere
Hastighet: 15 knop
Rekkevidde: 1 400 nm ved 9 knop
Besetning: 25 mann
Bevæpning: 1 x 76 mm, 2 x 20 mm luftskyts

Kilder:
Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, Eide forlag,1995.
Marinemuséet, Horten
Nasjonalbiblioteket, Oslo
Norsk folkemuseum, Oslo