S - Som lydsignal ( . . . ), uttales i radio som “Sierra”. Signalet S betyr “Min maskin arbeider akterover”. Tre slag på skipsklokka fra utkikken på bakken betyr: "Jeg har observert noe rett forut"

Sabb - Svær fortøynings- og slepetrosse

Sabb Motor AS - Motorfabrikk i Damsgård i Bergen. Berømt for sine smådieselmotorer for fiske-, lyst- og livbåter

Sail Training Association, S.T.A. - Organisasjon som arrangerer regattaer for seilende skoleskip. Se også OP

Sail Sakke akterut - Bli hengende etter

Saling - På en skværrigget* mast danner langs- og tversgående bjelker, lang- og tverrsalinger, underlag for merset* på undermasten*. Et stykke under toppen på mersestangen* er salingen festet med salingsknær og lang- og tverrsalinger og salingshorn, spredere, for bram*- og røylbarduner*. Skonnertriggete* master har ikke mers, bare saling

Salpeter - Chilisalpeter*, nitrat*

Salutt - Hilsen med kanonskudd

Sandbord - Renne på begge sider av kjølen* for å gi lensevannet fritt løp til pumpene. Se også Lemmergatt

Sarve - Kle* et tau

Screaming Sixties - (Eng.) De skrikende sekstigradene, de stormfylte områdene mellom 60 og 70 grader sørlig bredde. Se Roaring Forties* og Howling Fifties*

Seil - 1) Seilskuters framdriftsmaskineri. Sys med seilgarn* og seil(maker)nåler* sammen av remser av seilduk.Tradisjonelt var ull, hamp, bomull og lin de vanligste stoffene. I dag brukes helst kunstfiberstoff og symaskiner 2) Klengenavn på seilmakeren*

Seile - Uttrykk for å fare på sjøen uansett framdriftsteknikk

Seile over bord - Miste hele eller deler av riggen* på grunn av for stor seilføring og hard seilas

Seilføring - Den mengden seil som føres til enhver tid

Seilgarn - Fire- eller femslått*, også kalt takkelgarn*, brukes til liksying og takling*. Treslått seilgarn brukes til sying av seil og presenninger. Brukes helst i tjæret* stand

Seilhanske - Solid håndflatehanske av lær med metallkopp for nåla til bruk ved sying av seil, liking*, takling* osv. Se også Likhanske

Seilkøye - Rom for oppbevaring av seil

Seilloft - Verksted i land hvor seil lages og repareres

Seilmaker - Fagmann som syr og reparerer seil, presenninger osv om bord. Seilmakeren er dagmann*

Seil(maker)nål - Spesiell trekantet, kraftig nål med krum spiss, som forekommer i forskjellige størrelser til sying av seil og presenninger, liking*, takling* osv

Seilpose - Sjømannens verktøypose sydd av seilduk. Se også Ditty bag

Seilsenter - “Tyngdepunktet” for vindpresset i et seil eller hele seilmassen

Seilsyer - Seilmaker* uten fagutdanning

Seise - Sammenføye to tau, vaiere,eller deler av samme tau, med bendsling*

Seising - Kort line til å beslå* og reve* seil med

Seksring, seksæring - Spissgattet seil og robåt som ros med seks årer

Sekstant - Instrument for måling av vinkler, særlig himmellegemers høyde i grader* over horisonten*

Senkekjøl - Kjøl* som kan løftes og senkes gjennom en brønn midtskips*. Vanligst i små seilbåter, men har også forekommet i store amerikanske skonnerter*. Se også Lebord,
Sidesverd og Sverd Septer - Rekkestøtte*

Sesse - Det samme som tofte*

Sette - Stampe i sjøgang

Sette sjøbein - Bred benstilling som sørger for god stabilitet i sjøgang. Etter lang tid i sjøen kan denne vanen gi pussige resultater på fast land

Sfærisk navigasjon - Astronomisk*, celestisk*, navigasjon

Shanghaie - Bortføre og lure mannskap fra ei skute ved hjelp av falske løfter om bedre hyre og arbeidsforhold, gjerne under påvirkning av brennevin og bedøvelsesmidler. Ofrene ble gjerne solgt som mannskap til andre skuter

Shanti, shanty - (Eng.) Arbeidssang, oppsang*, om bord. Takt og hastighet er tilpasset de forskjellige arbeidsoppgavene, som gangspillshanti, hiveshanti osv. Også andre yrkesgrupper med tungt arbeid som krever koordinert arbeidsinnsats, som skinneleggere og kabeltrekkere, har sine oppsanger. Se også Frivaktsvise

Shantimann - Den som leder shantisangen

Ship - Eng. betegnelse på fullrigger*

Shipping master - (Eng.) Se Boarding master

Ship shape (and Bristol fashion) - (Eng.) I perfekt stand, skipsmessig*

Sidebolt - Forsterkning i et råseil* langs sideliket*. Se Bolt

Sidelik - Liket* på siden av et råseil*

Sideror - Styreåre montert på styrbord* side, det typiske vikingskipror

Sidesverd - Nedsvingbar sidekjøl på gruntgående fartøyer. Se også Sverd og Lebord

Sideventil - Rundt skipsvindu, koøye*

Siri - Økenavn på doen om bord. Se også Apoteket og Tuten

Sjakkel - Bøyle med skrubolt for sammenføyning av kjetting* m. m. Ankerkjetting* leveres i lås* à 15 favner* som sjakles sammen til ønsket lengde. Sjaklene hvitmales for å markere lengden på kjetting ute

Sjalupp - Robåt på orlogsskip*, vanligvis til bruk for kaptein* og offiserer*

Sjekte - Sør- og vestlandsk betegnelse på snekke*

Sjevre - Blafre i vinden

Sjødyktig, -het - Et skips evne til å ta seg fram i all slags vær

Sjøforklaring - Den rettslige forklaring som avgis for myndighetene om havari eller ulykke

Sjøgående - Et skip som er bygget og utrustet for fart på åpent hav

Sjøhyre - Se Oljehyre

Sjøkart - Et kart som inneholder alle opplysninger som er nødvendig for sikker fart. Betegnes ofte feilaktig som draft*

Sjøkiste - Se Skipskiste

Sjøklart - Når et skip er utrustet og bemannet for fart på åpent hav

Sjømann - Yrkesutøver til sjøs. En seilskutesjømann må ha stor praktisk sans og være dyktig på mange områder

Sjømannsarbeid - 1) Det arbeidet en sjømann utfører om bord 2) Diverse fritidsarbeider utført av en sjømann, som pynteknoper*, flaskeskute- og modellbygging osv

Sjømannsgarn, skipmannsgarn - Tjæret garn* i forskjellig førlighet*. Brukes til kledning* av stående rigg*, spleiser* m.v.

Sjømannsskap - Kunsten å opptre riktig til sjøs, å behandle og manøvrere skip i henhold til tradisjoner, vær og vind

Sjømerke - Innretning til hjelp for navigasjonen*, som bøyer, staker, varder osv.

Sjømil - En sjømil tilsvarer 4 nautiske mil* (kvartmil*), dvs 7408 meter

Sjøsekk - Det samme som skipssekk*

Sjøsekklås - Bøyle til å lukke og låse sjøsekk med, med hull til hengelås

Sjøstøvler - Opprinnelig skaftestøvler som rakk til knærne, laget av lær og impregnert med tjære og olje. I dag laget av gummi og syntetiske stoffer

Sjøsyke - Meget ubehagelig tilstand som skyldes at balanseorganet i det indre øret forstyrres av skipets bevegelser i sjøen. Se "Gi hals"

Sjøudyktig - Det er det ingenting som heter, det heter usjødyktig*

Sjøulk - Eldre, værbitt, erfaren sjømann

Sjøvakt - Sjøvakt settes når skuta stikker til sjøs, i seilskutetiden vakter à fire timer

Sjøvant - Vant til å ferdes på sjøen

Sjøverk - Sjøsyke*

Sjøvind - Vind som blåser fra sjøen inn mot land, pålandsvind

Sjøvær - Den tiden et skip er i sjøen

Skaffe - Spise

Skafferi - Offiserenes messe på seilskuter

Skaffetøy - Spiseredskap, spisebestikk

Skalke luker - Tette og sikre luker* forsvarlig med kjetting, lemmer , presenninger, skalkejern, lukekiler osv.

Skamfile, skamfiling - Slite, slitasje, på tau og seil ved at noe ligger innpå og gnir. Kan avhjelpes med lusplatting* på stag*, vant* og barduner*

Skandekk - Grov plankegang i ytterkant av dekket ovenpå spantetoppene

Skansedekk - Oppbygget akterdekk på orlogsskip*. Tilsvarer kvarterdekk*, poopdekk* og halvdekk*

Skansekledning - Øverste del av skutesiden mellom skandekk* og rekke*, kledningen utenpå rekkestøttene*

Skarpen - Den skarpeste del av skroget* for og akter

Skarvøks - Tømmermannsøks med krumt blad, brukes til å hugge konkave profiler som spanter*

Skifte - 1) Forflytte seg, f.eks. fra en losseplass til en lasteplass. Se Forhale 2) Forskyve seg (om last)

Skifte ror - Legge roret fra den ene siden til den andre

Skiftingsbord - Bord til sikring av lasten for at den ikke skal forskyve seg

Skilpaddeblokk - En flat blokk*

Skinkel - Kort stropp med blokk* i tampen*. Se også Brasskinkel

Skipbrudd - Forlis, tap av skip

Skipmane - Utføre sjømannsarbeid med tau

Skipper - Se Kaptein

Skipperskjønn - Vurdering basert på erfaring og praksis

Skipperskrøne - En historie som har en betydelig grad av overdrivelse i seg. Se Spinne en ende

Skippund - Gammel vektenhet, tilsvarer 280 eller 300 pund. Idag tilsvarer 1 skippund 160 kg

Skipsbruk - Skikk og bruk om bord, se Style

Skipsbåt - Se Båt

Skipsdagbok - Dagbok hvor alle begivenheter av betydning for seilasen skrives inn. Det samme som skipsjournal og loggbok

Skipskavring, skipskjeks - Se Beskøyt

Skipskiste - Seilskutesjømannens oppbevaringssted for alle hans eiendeler. I ruffen* sto den på dørken* foran køya* hans. Tjente også som benk å sitte på. Det var en uskreven lov at den ikke måtte låses, det ble nemlig betraktet som en mistillitserklæring overfor kameratene. Se også Leddik

Skipsklokke - Seilskuter har tradisjonelt to skipsklokker, en liten på poopdekket* ved styreposisjonen og en stor på bakken. Den lille brukes til å slå glass* og andre signaler, mens den store brukes av utkikken* for å varsle om observasjoner forut og å repetere slagene for glass

Skipsmekler - Person som påtar seg å klarere* handelsskip, skaffe dem frakt m.v.

Skipsmessig - I full orden. Se Ship Shape

Skipsmåler - Embetsmann som har som oppgave å måle skips drektighet* m.m. og innføre dem i skipsregistrene

Skipsnisse - En nisse som opptrer om bord og varsler om hendelser av forskjellig karakter. Se også Klabautermann

Skipspapirer - De dokumenter en skipsfører skal være forsynt med før skipet kan seile

Skipsreder(i) - Eier av skip

Skipssekk, sjøsekk - Seildukssekk som sjømannen frakter sine eiendeler i. Lukkes med sjøsekklås*, bæres på skulderen

Skipsskrue, skrue - Skipspropell

Skipsverft, -verksted - Anlegg hvor det bygges og repareres skip

Skive - Trinse med spor før føring av tau

Skivgatt - Åpning med skive for tauverk i master* og rundholt*

Skjegg - Utbygningen på forstevnen* som bærer gallionen* med eventuell gallionsfigur*

Skjeie ut, utskjei - Gå av vakt*, ferdig med vakta

Skjerpe rærne* - Stille rærne mer langskips*, brase opp*

Skjære inn - Tre et tau gjennom noe, f. eks. en blokk

Skjære klar av - Styre unna, unngå

Skjærliner - Snorer hengekøyer* henges opp i

Skjærstokk - Langskips* midtstokk i en lukeåpning, danner leie for lukelemmene

Skjørbuk - Sykdom som skyldes mangel på C-vitamin. Ble holdt stangen ved å servere bl.a. limejuice*. Se også Beriberi

Skjørne - Revne, brukes særlig om seil

Skjøt - Tau eller talje i akterste, nederste barm* av et stagseil*, i hvert av de nedre barmer i et skværseil* og i akterkant av bommen* på et bomseil*

Skjøtbolt - Forsterkning av et seil ved skjøtsbarmen*. Se Bolt

Skjøte for, skjøte hjem - Sette et seil ved å hale i skjøtene. Det samme som skyte for*

Skjøtsbarm - Det hjørnet av seilet der skjøtet* er festet

Skoleskip - Skuter spesielt konstruert og innredet eller ombygget for undervisningsformål. Spesielle kjennetegn er store dekkshus, rader med ventiler* i skutesiden, mange livbåter m.v. Arbeidet om bord må nødvendigvis organiseres etter sjømilitære prinsipper på grunn av det store antall elever og mannskap

Skonnert - Skute med minst to master* bestående av undermast* og mersestang*. På tomastere må begge master være like høye eller den akterste høyest (stormast). Hovedseilene kan være gaffelseil* eller bermudaseil*. Det eksisterer også stagseilskonnerter* der hovedmassen av seil består av stagseil*. Enhver skonnert kan føre råseil*, toppseil, på fortoppen*. Mindre skuter kan ha pålemaster*. Den største skonnerten, den amerikanske slettopperen* "Thomas W. Lawson" (1902) hadde sju master og målte 5218 brt*, 9200 dwt*. I visse dialekter brukes skonnertbetegnelsen også om skonnertbrigg*

Skonnertbark - Alternativ betegnelse på skonnertskip*

Skonnertbrigg - Det samme som brigantin* og hermafrodittbrigg*. Kalles av og til også for skonnert*

Skonnertmast - Fokkemasten* på skonnert*

Skonnertrigget mast - Mast bestående av undermast* og mersestang* med saling*. Tradisjonelt fører en skonnertrigget mast gaffelseil*, men bermudarigg* og stagseilskonnertrigg* forekommer også

Skonnertseil - Gaffelfokka* på skonnert*

Skonnertskip - Det samme som barkentin*

Skostall - Naglebenk* på dekk rundt masten

Skott - 1) Tverrskips* skillevegg i rommet*, tverrvegg innendørs 2) Plassen helt for og akter i en båt. Se Akterskott og Forskott

Skottelue - Rund lue med skotskrutet mønster og dusk. Skotteluer ble litt av et moteplagg for sjøfolk mot slutten av 1800-tallet

Skral - Når vinden er slik at man ikke kan styre den ønskede kurs

Skralne -Når vinden drar seg mer forlig* slik at det blir vanskelig fortsatt å holde kursen under bidevindsseilas

Skreddertalje - En enkelt blokk* med løper* gjennom

Skrog - Et skips kropp, skuta uten rigg* og overbygninger

Skrubber, skrubbert - Langskaftet kost med stiv bust

Skrue - Skipspropell

Skrå - Det samme som kardesk*

Skuddermann - Fergemann

Skudd for baugen - Varselskudd, krass anmodning om å stoppe, for en seilskutes vedkommende betyr det å brase bakk*

Skumfarseil - Storseilet* på jekt*

Skute - Brukes allment om seilfartøyer av en viss størrelse, gjerne fra skøyte* og oppover. Ordet betegner opprinnelig et spisst fartøy* og har samme opprinnelse som skøyte*

Skutebilde, -maleri - Skuteportrett, maleri der seilskuta spiller hovedrollen. Den kunstneriske verdien kan ofte være tvilsom, men skuta er gjerne pinlig nøyaktig gjengitt. Se også Marinemaleri

Skvettbord - Planke som settes opp langs esingen* på båt* for å hindre vannskvett inn i båten

Skvære - Stille rærne mer tverrskips

Skvære inn - Stille rærne* mer langskips*

Skvære opp - Rydde opp, gjøre rent

Skværfokk - Fokka* på en skværrigger*

Skværrigger - Seilskute med skværriggede master, se neste ord

Skværrigget mast - Mast (topp) bygget opp av undermast, mersestang, bramstang og røylstang og med mers* og saling*. Normal moderne seilføring er underseil*, undre mersseil* (stump*), øvre mersseil, bramseil (undre og øvre) og røyl*. Over røylen kan det også føres skyseil* og andre lettværsseil

Skværseil - Se Råseil

Skværseilskonnert - Se Skonnertbrigg, Brigantin, Hermafroditt brigg

Skværtoppseil - Råtoppseil* på fortoppen* på gaffelriggete* skuter

Skylight - (Eng.) Lysåpning i dekk og tak. Horisontaltliggende luke med glass og beskyttelsesstenger, for overlys til rom under dekk eller i dekkshus*

Skyscraper - (Eng.) Lite råseil* som kan settes over skyseilet*

Skyseil - Råseil* over røylen på clippere* og andre hurtigseilere, settes på en skyseilstang* som kan være bygget sammen med bram/røylstang*

Skyseilstang - Liten stang montert over eller bygget sammen med bram*/røylstangen* på hurtigseilere

Skyte for seil - Sette råseil* ved å hale i skjøtene*. Det samme som å skjøte for/skjøte hjem

Skyte opp tau - Gi ut, hale ut et tau

Skyte over stevn - Ha fart forover

Skøyte - Spissgattet*, fyldig skrog med rund baug*. I hyppig bruk som fiske-, los- og redningsfartøy. Ordet betegner et spisst fartøy*, og har samme opprinnelse og betydning som skute*. Betegnelsen brukes gjerne om fiskefartøyer og redningsfartøyer generelt. Se også Krysser, Kutter og Redningsskøyte

Skårunge - Førstereis på fiske

Skåte - Ro ved å skyve årene fra seg

Slag - Den distansen ei skute seiler over hver baug når hun krysser*, slår*

Slaget - Den innvendige delen av kimingen*

Slagside - Når ei skute legger seg over på siden som et resultat av at lasten forskyver seg

Slagvann - Det bunnvannet som samlet seg i slaget*

Slakk, slakke - Løs, løsne, fire av

Slakkvanne - Lavvann, ebbe*

Slappkiste - “Butikk” om bord, der mannskapet kan kjøpe nødvendighetsartikler mens de er i sjøen, disponeres gjerne av skipperen* eller stuerten*

Slemholt - Det samme som krigen*

Sleper - Slepetau, -trosse

Sleperbom - Utsvingbar bom på skutesiden på høyde med fokkemasten* der båter* kan fortøyes. Se Bombåt

Slettbygging - Byggeteknikk for trebåter. Bordgangene legges kant i kant og boltes eller klinkes til spantene*. Kalles også kravellbygging*, klavert*. Se også Klinkbygging

Slettdekker, slettdekket - Skute med hoveddekk* uten oppbygd bakk* og poop*

Slettopper - Betegnelse på skonnerter* uten ekstra råtoppseil* og med ideelt sett like høye master

Slingre - Rulle sideveis i sjøgang

Slingrekant - Kant til å sette på bord i sjøgang

Slingrekjøl - Små kjøler eller finner bygget utenpå kimingen* for å minske sideveis rulling

Slingre over bord - Miste deler av eller hele riggen på grunn av sterk og langvarig slingring*

Slipp - Anlegg for opphaling av fartøyer

Sloop - Eng. for jakt* og slupp*

Slupp - Gaffelrigget* enmaster med mast* bygget opp av undermast* og stang*. Skroget* er gjerne skarpere enn på ei jakt*. Som marinefartøy var sluppen en klasse mindre armerte* skuter av forskjellig rigg

Slutte en frakt - Gjøre avtale om et fraktoppdrag Sluttholt - Jernbolt som virker som låsebolt for stengene

Slør - Seilas med vinden inn fra en sektor fra tvers* til fire streker* aktenfor tvers

Slå, slå et slag - Baute*, krysse* for å komme fram mot vinden

Slå, slått - Om tauverk. Tvinne sammen

Slå fra seil - Løsne og ta ned seilene fra rær*, stag*, bom*, gaffel* og mast*. Det motsatte av å slå under seil*

Slå glass - Halvtimeslag på skipsklokka* ved snuing av timeglass*. Se Glass

Slå under seil - Montere seil ved å bendsle* dem til rær*, stag*, bom*, gaffel og mast*. Det motsatte av å slå fra seil*

Smerte - Å surre kordelene* i et tau med seilduksremser i forbindelse med kledning*. Se også Vorming

Smerting - Gammel seilduk, brukes gjerne i forbindelse med kledning* av tau

Smul - Stille, om vann

Små seil - Liten seilføring

Snaubrigg - Brigg* hvor storseilet*, briggseilet*, er anbrakt på en egen mast aktenfor undermasten*

Snaumast - Egen mast for storseilet på snaubrigg*

Sneiseil - Seil som i utgangspunktet står langskips*, se også Fore-and-aft

Sneiseiler - Skute med sneiseil*

Snekja, snekke - Skute av vikingtype. Senere en spissgattet båt for seil, årer og motor

Snutebille - Bille som utvikler seg i skipskjeks og skipskavringer etter lang tids lagring i fuktige omgivelser

Sokne - Søke i vannet etter noe, se Dregge

Solhøyde - Solas høyde over horisonten i grader. Måles med et vinkelmålingsinstrument som f.eks. sekstant*. Solhøyden tas ved middag (kl.12.00), middagshøyden*

Solseil - Et lett seil som spennes over dekk til beskyttelse mot sola

Solskive - Vikingtidens navigasjonsinstrument. Utnyttet solskyggens vandring over skiva til å holde kursen

Sommerseil - Seil som brukes under sommerlige seilforhold. Se Passatseil og Godværsseil

SOS - Nødsignal som ble innført i 1908 til erstatning for CQD*. Morsesignalet prikk - prikk - prikk/strek - strek - strek/prikk - prikk - prikk, var enklere både å sende og oppfatte enn det tidligere. Blir gjerne tolket som "Save Our Ship", "redd skipet vårt"

Souwegian - Eng. betegnelse på svenske og norske sjøfolk

Spant - Skrogets* ribbein som sammen med ryggraden, kjølen*, danner underlag for bordkledningen

Spanteriss - Tegning spantene* lages etter

Speil - Akterspeil*

Spencergaffel - En gaffel* på undermasten* på skværriggede* master (ikke på mesan*- og kryssmast*). Gaffelseilet* fungerer som stormseil*

Spikerhud - Forsterkning av bordkledningen i form av bord som er spikret* på

Spikre - Å legge ny slettbygget* hud på et klinkbygget* skrog*. Avsatsene mellom bordgangene blir fylt med kileformete lister, og den nye huden blir spikret på

Spill - Heise- og haleanordning for tauverk, som ankerspill. Se også Brattspill og Gangspill

Spille - Vinden spiller når den skifter fram og tilbake

Spinne en ende - Fortelle en drabelig historie eller skrøne. Se også Skipperskrøne

Spire - Smekkert rundholt*

Spleise - Skjøte, forene to tau eller samme tau, som øyespleis*, kortspleis* og langspleis*, ved å stikke kordeler* vekselvis over og under hverandre

Splice the main brace - (Eng.) Se Mesanskjøt

Splittved - Ved til komfyrer. En stor handelsartikkel i østersjø- og bottenvikområdet. Helt opp til 2. verdenskrig ble slik fyringsved fraktet til Sverige fra Finland på seilskuter

Sponing, spunning - Uthugget spor i kjølen* til feste av kjølbordene*

Spreder - Forlengelsesspire* som gir bedre visning* på barduner*

Spri - Spre, strekke ut

Spring - 1) Fortøyningstrosse* med visning* diagonalt ut fra skipet. Se også Brest 2) Skrogets* svai langs dekkslinjen. Et skrog som er lavest på midten har positivt spring

Springe lekk - Utvikle en lekkasje

Springe opp en vind - Det begynner å blåse

Springskjøte - Skjøte* på et bomseil* som haler det ut til nokken* på bommen*

Spriseil - Sneiseil formet som et gaffelseil, men strukket, spridd, av en diagonal spristake* som er opphengt i en stropp i masten. Denne riggen er vanlig for seilsnekker, og dessuten typisk for de store engelske seillekterne

Spristake - Spire* for spredning av seil, tau, vaier*

Spuns - Kork i en tønne Spunse - 1) Felle inn trestykker til erstatning for skadete deler, 2) Tette med en kork eller propp

Spygatt - Avløp i skutesiden fra rennesteinene* i dekket

Spyle - Vaske og skrubbe dekk med pøser* og skrubberter*

Spøkelsesskip - Skute som “går igjen” etter forlis og viser seg under særlig dramatiske omstendigheter. Mest berømt av de tradisjonelle spøkelsesskipene er Den flyvende hollender*. Se også Caleuche

Squadron - Eng. for eskadre*

S/S - (Eng.) Forkortelse for Steamship, dampskip

S-slått tau - Tau som er slått mot venstre, se også Z-slått

S.T.A. - (Eng.) Sail Training Association*, organisasjon for skoleskipsregattaer. Se også Op-Sail

Stabel - Se Bedding

Stabelblokker - Svære blokker skipets kjøl* hviler på når det står på stabelen, beddingen*

Stabilitet - Uttrykk for hvor støtt skipet ligger i vannet. Se Rank og Stiv

Stag - Stående rigg som støtter riggen* for påkjenninger forfra. Danner leidere* for stagseilene*

Stagfokk - Det stagseilet* som er hektet på fokkestaget*

Stagseil - Seil som er hektet på stagene*

Stagseilskonnert - Skonnert* hvor hovedmassen av seilføringen består av stagseil*

Stagvende - Se Baute

Stampe, stamping - Skipets bevegelse i langskipsretningen under gange mot sjøene

Stampestag - Det samme som Vaterstag*

Standard - Mål for inntak av trelast. 1 standard saget trevirke tilsvarer 4,7 kubikkmeter

Stander - Trekantet signal- og kommandoflagg som føres i stortoppen*

Standerlik - Det samme som staglik* på et stagseil*

Stang - Rundholt* skjøtt på undermast* eller stangen under for å få tilstrekkelig høyde på riggen*

Staværing - Båt og person fra Stadsbygd i Trøndelag, betegnelse på Åfjordsbåt* fordi mange av de som seilte på Lofoten med Åfjordsbåter kom fra Stadsbygd

Steamship - (Eng.) S/S, dampskip

St. Elms ild - Elektriske utladninger i lummert vær, danner gnister og “ild” i riggen

Stemple - Sette noe i beknip for at det ikke skal forskyve seg eller løsne

Stenge... - Avledet av stang*, riggdetaljer som har forbindelse med stengene , som stengestag*, stengegods* m.v.

Stengegodset - Det partiet av stangen* der stag*, vant* og barduner* har sitt feste. Se også Godset

Stengestag - Stag* som er festet i en stang*

Stengevant - Vant* som er festet i en stang*

Sterrids, sterris, sters - Anretningen om bord

Stevedore - (Eng.) Stuer*, laste- og lossebedrift

Stevn - Forreste og akterste mer eller mindre vertikaltstående bjelker i skroget, plassert på kjølen*, og som bordgangene* er festet til. Se også Forstevn og Akterstevn

Stevne mot - Holde kurs mot

Stevne sjøen - Ligge med baugen* mot sjøene

Stevnror - Ror festet til stevnen i motsetning til sideror*

Stikk - Den måten et tau gjøres fast på rundt en pel, et rundholt osv.

Stikke inn, ut rev - Reve*, ta ut rev

Stikke opp, ut - Gi ut, slakke tau

Stikke til sjøs - Seile til havs

Stikke ut - Drikke opp, tømme

Stikke ut en kurs - Utføre beregninger, bestikk*, for å finne kursen som skal styres

Stikkline - Fireslått* line med to garn* i dukten*. Brukes gjerne til flaggline

Stilken - Akterstevnen* Stille -

Styrke 0 på Beauforts skala*. Se Vindstyrke

Stillebeltet - Områdene omkring Ekvator* der det hersker stille og upålitelige vinder mellom passatene*

Stimskip - Norsk versjon av steamskip*

Stiv - 1) Et skip er stivt når det er tungt lastet og har lavt tyngdepunkt. Med lite men tung last dypt i rommet vil skipet få ubehagelige, brå bevegelser. Se også Rank 2) Hale stiv er å hale stram, å stramme

Stjert - Kort line, taustump

Stokkanker - Det typiske seilskuteanker. Se Anker

Stokkebåt - Båt eller kano laget av en uthulet trestamme.

Se Eke Stokkfisk - Tørrfisk, tradisjonell seilskuteproviant

Stoppen hal - Fra eng. “Stop and haul”, slutt å hale, vent. På landkrabbespråk utlagt som "Stopp en halv"

Stoppeskinne - Jernskinne som skrus over strekkfiskene* til vant* og barduner* for å hindre at de skrur seg ut

Storbåt - 1) Den største av skipsbåtene*. 2) Den største av fembøringene* 3) En tradisjonell trøndersk føringsbåt* med et skrog som er nær beslektet med jekta*

Stordekk - Det samme som hoveddekk*

Storebåt - Vestnorsk betegnelse på liten jekt*

Storen - Kortbetegnelse for stormast* og storseil*

Stores - (Eng.) Forsyninger

Storm - Liten, full og sterk, styrke 9, 10 og 11 på Beauforts* skala. Se Vindstyrke*

Stormast, stortopp - Hovedmasten, vanligvis den høyeste. På skuter med to og flere master er stormasten alltid nr. to forfra, bortsett fra på galeas* og yawl* der den er forrest og høyest

Stormbro - En lettbygget, demonterbar gangbro over hoveddekk* mellom bakken* og halvdekket* via takene på dekkshusene*. Se også Kobrygge

Stormseil - 1)Seil som holdes stående i hardt vær for å ha manøvreringsevne 2) Solide og gode seil som bendes* under seilas i værharde farvann. Se også Godværsseil*

Storseil - Underseil* på stormast* på skværrigger*, gaffelseilet* på stormast på skonnertriggete skuter. På brigg* kalles gaffelstorseilet for briggseil*

Storsirkel - En sirkel på kloden hvis plan går gjennom jordens sentrum. Ekvator* er en storsirkel, det er også meridianene*

Storsirkelminutt - Nautisk mil*

Storsirkelseilas - En seilas som følger en storsirkel. Den korteste veien mellom to punkter på kloden går langs en storsirkel.

Stortoppen - Det samme som stormasten*

Strande - Seile eller drive på land

Streber - Stokk til å støtte eller spri* noe med

Strek - Se Kompassrose

Strekkbaug - Den siden av baugen som ligger nærmest opp til kursen under kryssing*

Strekke kjølen - Bygge opp kjølen* på beddingsblokkene*

Strekke seil - Heise et seil så høyt opp at likene* er stive

Strekkfisk - Skruanordning bestående av en innvendig gjenget hylse med to skrubolter med åpne øyne. Se Riggskrue, Vantskrue

Stryke - Ta ned, fire, hale ned

Stryke flagg - Overgi seg, kapitulere. Dette vises ved å fire flagget

Stryke seil - Ta inn seil

Strømkantring - Når strømmen skifter retning

Strømkobling - Beregning av beholden* kurs ved hjelp av seilende kurs og strømsetningen*

Strømsetning - Strømmens retning

Stråkjøl - Beskyttelses- og slitekjøl spikret under kjølen*

Stue - Stable, rydde, plassere og ordne last

Stuer - Den som utfører stueriarbeidet. Se også Stevedor

Stuert - Faglært offiser som står for innkjøp av mat og forsyninger og setter opp menyen. Kokkens sjef

Stump - Norsk betegnelse for undre mersseil*. Det minste seilareal en skværrigger kan føre er sviktet* stump. Opprinnelig var stumpen den delen av et enkelt mersseil som var under nederste rad revseisinger*

Stykke - Skyts, kanon. Se Bestykning

Stykkgodslast - Last enkeltvis eller i små partier. Se Bulklast

Stykkpram - Speialskip med lav rigg utrustet med sterk bestykning. Se Stykke

Style - (Eng.) Uttrykk som omfatter god skikk og bruk om bord, oppførsel, omgangsform, utførelsen av arbeid m.v.

Styrbord - Høyre side av skuta sett forover. På vikingskip sitter styreåra på høyre side, på styrebordet. Denne siden ble da styrbord side. Rorgjengerens bakside vender følgelig mot bakbordet, babord* side

Styrbords vakt - Den vakten* som ledes av 2. styrmannen eller kapteinen. Mønstring skjer på styrbord side av dekk. Til orlogs* også kalt Kongens kvarter*

Styrefart - Det minimum av hastighet gjennom vannet som må til for at det skal være mulig å styre i den retning man ønsker

Styret - Betegnelse på roret på de tradisjonelle råseilerne

Styreåre - Åre som virker som ror. Det typiske vikingskipror er en styreåre montert på styrbord* side

Styrlastighet - Forskjellen i dypgående for og akter. Størst dypgående akter kalles positiv styrlastighet. Seilskuter bør ha noen tommers positiv styrlastighet. Se Trim

Styrmann - Tradisjonelt gradert i 1. styrmann, 2. styrmann osv, etter størrelsen på skipet og antall styrmenn. (Om skipet har overstyrmann kommer han før 1. styrmannen). 1. styrmann er nestkommanderende, og er kapteinens stedfortreder. Leder vakten og alt arbeid om bord, og er ansvarlig for vedlikehold og lasten. 2. styrmann assisterer “førsten” med arbeider og last, og assisterer kapteinen med navigeringen

Styrmannskunst - Navigasjon*. Kunsten å finne veien over havene

Styrvol - Rorkult*, rorpinne*. Se også Styret

Stø - 1) Stabil, fast 2) Landingsplass for båter

Støttetaljer - Taljer* rigget opp i en bom* for å redusere påkjenningen i sjøgang, og for å støtte bommen under seilas i akterlig vind. Se også Preventer

Stående lik* - De loddrette likene på et råseil*

Stående rigg - De delene av riggen som står fast og støtter master og rundholter for påkjenninger fra forskjellige retninger, som stag, vant og barduner. Stående rigg av vaier trenger som regel ikke justering til sjøs. Med hamperigg er det nødvendig med stadige justeringer

Stå i fallet!- Ordre om å stoppe og hale, hold fast i fallet

Stål - Erstattet jern og tre som skipsbyggingsmateriale mot slutten av 1800-tallet

Ståltau - Vaier*, tau slått av ståltråder

Stå om bord - Seile med, ha hyre om bord

S/V - (Eng.) Sailing Vessel, seilfartøy

Svaber - Kost med lang bust

Svabergast - En dårlig sjømann, egner seg ikke for stort mer enn svabring av dekk

Svabertakling - Takling* som legges på trosser* og svabere* med merling* eller sjømannsgarn*

Svadd - Oppvaskkost med kort skaft og lang bust

Svai, på svai - Ligge for anker eller i bøye slik at skuta har svingerom

Svak vind - Vindstyrke 2 på Beauforts skala*, se Vindstyrke*

Svalkelem - Se Lenseport

Svalkevann - Se Overvann

Svanehals - 1) Bevegelig ledd, f. eks. mellom rakke* og mastering eller mellom bom* og mast 2) Lufteventil, ventilator

Svelge ankeret - Begi sjøen* for godt

Sverd, sidesverd - Nedfellbare sidekjøler på gruntgående fartøyer

Svikte riggen - Å sette taljer* mellom styrbord og babord undervant* for å tilsette* dem om de slakkes. Særlig brukt på skuter med hamperigg. Se Stående rigg

Svikte stumpene - Når stumpenes* seilareal skal reduseres så mye som mulig beslås lo* side av seilet slik at bare en liten flik står igjen. Gjøres i overhendig* vær for å beholde et minimum av seilpress av hensyn til manøvreringen. Se Stormseil

Svinebundet - Fortøyd både for og akter

Svinerygg - 1) Slitekant, den ytterste, øverste krumme bjelken forut på begge sider av bakken* 2) Et langstrakt stikk, en serie knoper lagt rundt noe, minner om ryggraden på et svin

Sværanker - Skipets største anker

Sy - 1) Å mane* et tau gjennom øyne, f. eks. kauser* i to tau flere ganger og hale dem stive*. To jomfruer* sys sammen med taljereip* og brukes til tilsetting* av stående rigg* 2) Vanlig sying, til sjøs helst med seilnåler* og seilgarn*

Sydvest - Impregnert seildukslue med skjerm, lang i nakken

Sytakling - Den mest solide form for takling* av tamper*, legges med seilnål* eller takkelnål*

Sytau - Tynn line som brukes til sying*

Sølvmynt - Det er skikken å plassere en sølvmynt under masten på et nytt skip. En sølvmynt kan også legges i vannet ved koking av ukjente fiskesorter. Blir den grønn er fisken giftig

Søm - 1) Spiker, nagle, se Klinkbygging. 2) Vanlig søm, se Sy 2)