R - Som lydsignal ( . _ . ), uttales i radio som “Romeo”. Flaggsignalet R betyr “Jeg ligger stille. De kan forsøke å passere meg med forsiktighet"

Rakettapparat - Redningsapparat som skyter raketter med liner fra land ut til en havarist*

Rakke - Et beslag midt på en rå*, holder den via en svanehals* til masten

Rakkekuler - En anordning med trekuler tredd inn på en line som holder gaffelkloa* til masten

Rammen - Slanguttrykk for likene* rundt et seil

Rank - Å ha for høyt tyngdepunkt p.g.a. for lite last eller ballast* med påfølgende dårlig stabilitet*. Det motsatte er å være stiv*

Ranson - Matrasjon. Se også Lons

Rappert - Underlag til kanon, det samme som affutasje og lavett

Rasmus - Klengenavn på sjøen, særlig når den slår inn på dekk i overvannsvær*. Se også "Herr Sjöberg"

Ratt - Hjul med knagger* som roret* beveges med via mekanismen i rorkista*

Ravnduk - Seilduk* av russisk hamp

Red - Ankringsplass utenfor en havn

Redningsbåt - Betegnelse på små landbaserte ikke havgående båter som rykker ut ved behov. Tradisjonelt drevet av årer og seil, i våre dager med motor. Ofte trukket til sjøs med hest og traktor der de er stasjonert på strandstrekninger uten havn. I mange land er de bemannet med frivillig, ikke-profesjonelt mannskap. Se også Redningsskøyte

Redningsselskapet - NSSR, Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning*, stiftet 1891

Redningsskøyte - Havgående redningsfartøyer. Vil alltid bli forbundet med Colin Archers* geniale konstruksjoner fra begynnelsen av 1890-tallet. På 1930-tallet ble konstruksjonen modifisert med krysserhekk* for motordrift av Bjarne Aas. Senere har andre konstruksjoner overtatt, men norske redningsfartøyer kalles stadig redningsskøyter. Se også Redningbåt

Registertonn - Et rommål. 1 registertonn (rt) tilsvarer 100 engelske kubikkfot, dvs 2,83 kubikkmeter. Netto registertonn (nrt) tilsvarer lasterommenes kapasitet, mens brutto registertonn (brt) er rominnholdet av hele skipet. Se Tonnasje og Den engelske regel

Reisning - Rigg

Reke - Drive omkring uten styreevne

Rekke - Rekkverk, plankegang plassert på støtter helt ut i borde på et dekk

Rekkestøtte, -septer* - Stolper til støtte for rekka*

Relativ hastighet/kurs - Den tilsynelatende hastighet/kurs er et gjennomsnitt av skutas hastighet/retning i forhold til vindens og sjøens hastighet/retning

Reling - Rekke på en båt*, esing*

Rennestein - Fordypning på hver side av dekk som løper ut gjennom skutesidene via spygattene*

Reperbane - Anlegg for produksjon av tauverk

Repslager - Den som lager, slår*, tauverk

Rev, reve, reving, stikke inn/ut rev - Minske et seils areal ved å beslå* deler av det. Å ta ut revene, å øke seilarealet, kalles å stikke ut* rev

Revbolt - Forsterkning av seilet der revseisingene* er festet. Se Bolt

Revløyert - Øye eller ring spleiset* inn i et seils sidelik* for oppbinding av seilet ved reving*

Revseising - Kort line å beslå deler av seilet med ved reving*

Ri av været - Ligge bi* og vente på gunstigere bør*

Ribber - Bånd*, smekre spanter* i båt*

Rider - Vaierstropp som holder fotperten* til rundholtet*

Rigg - Betegnelse på tauverk, seil, rundholter m.v.

Rigge - Forsyne ei skute med og montere det nødvendige utstyr for å kunne seile

Rigger - Yrkesmann på verft eller om bord som har som oppgave å rigge opp og ned stående og løpende rigg*

Rigge seg til - Kle seg i finstasen

Riggskruer, vantskruer - Strekkfisker* for tilsetting* av stående* rigg*, erstattet jomfruer* og taljereip* på skuter av jern og stål

Ro, roe - Skive som brukes ved klinkbygging* sammen med søm*

Roaring Forties - (Eng.) De brølende førtigradene. Det stormfulle området fra 40-50 grader sørlig bredde. Se også Howling Fifites og Screaming Sixties

Ro fiske - Et alminnelig uttrykk for å drive fiske uansett framdriftsmetode

Rom - Størrelsen på tradisjonelle norske båttyper blir betegnet med antall rom mellom toftene* eller spantene*, som treroms, halvfemterømming osv, ved siden av antall årer de ros med, som færing*, seksring* osv.

Rom, romskjøts seilas - Seilas med vinden inn tvers eller aktenom tvers

Romme - Vinden rommer når den drar seg mer akterlig

Rommet - Lasterommet

Rom sjø - Åpen sjø

Ror - Plate som via rorstammen er hengslet på akterstevnen og svinger skipet som følge av bevegelser på rattet*

Rorgjenger - Den som har rorvakt og styrer skuta

Rorkiste - Kasse av edeltre, jern eller stål, som inneholder mekanismen for overføring av rattbevegelsene til roret

Rorkult, rorpinne - Styrepinne festet til roret på båt*. Se Styrvol

Rorstammen - Bjelke eller jern/stålstang som roret er festet til. Hengslet til akterstevnen*

Rortalje - Talje* som brukes til nødstyring og støtte under hardt vær

Rortørn - Vakt ved rattet

Rosse, vindrosse - Vindkast

Rotteskjerm - Et skjold plassert på fortøyningsgodset* for å hindre udyr i å komme om bord fra land

Rover - (Eng.) Elvemunning

Royal Navy - (Eng.) Den Kgl. Britiske Marine. Se HMS

RS - Redningsskøyte*

Ruff - Mannskapets oppholdsrom. Tradisjonelt under bakken* (“foran masten”*) eller i forre dekkshus*. I skuter med Liverpoolhus* ligger ruffen der

Rugekasse - Se Køy

Rundgattet - Når et skrog har rund akterende

Rundholt - Bearbeidet tømmer. Fellesbetegnelse for rær*, stenger*, bom*, gaffel*, klyverbom*, også om disse er av jern og stål. Undermastene* regnes ikke som rundholt

Rundtørn - Når tau er viklet rundt noe

Runner - (Eng.) 1) Agent eller hjelper for boardingmasteren*. Jobben gikk gjerne ut på å lokke mannskap fra ei skute over på en annen ved hjelp av diverse tricks. Se Shanghaiing. 2) Mannskap forhyret* for en kort strekning, “for the run”, før det egentlige mannskapet mønstres* på

Running the easting down - (Eng.) Seilasen østover i vestavindsbeltet* på de høye sørlige breddegradene mellom Kapp det gode håp* og Australia, og mellom Australia og Kapp Horn*

Rur - Et lite dyr som når de "bygger hus" av kalk danner groe på ubehandlet bunn i sjøvann

Ryggpert - Vaier* til støtte for ryggen under arbeid på rærne*. Ikke vanlig på tradisjonelle handelsskuter. Se Pert

Ryggsekk - Må ikke bæres om bord

Rær - Flertall av rå*

Røst - Svær langskips* planke til spredning av undervant* og barduner*. På treskuter tradisjonelt plassert utenbords*. På jern- og stålskuter gjerne plassert på innsiden av skansekledningen*. Får navn etter den masten står ut for, som fokkerøst, storrøst osv.

Røstjern - Solide jernstenger boltet til skutesiden til feste for vant* og barduner*

Røyl - Øverste råseil på en normal skværrigget* mast*

Røylrå - Vanligvis øverste rå* på en skværrigget* mast*

Røylstang - Øverste stang* på skværrigger*, gjerne bygget sammen med bramstangen*

Rå, flert. rær - Tverrskips* rundholt* som råseil* bendsles* til

Råband - Et bendsel* råseilet festes til råa med

Råbandsknop - Båtsmannsknop* som brukes ved bendsling* av råseil* til jackstaget*

Råbolt - Forsterkning av et råseil* langs råliket*. Se Bolt

Råfokk - Fokka* på en skværrigger*

Rålik - Øverste lik* på et råseil*

Rånokk - Ytterste tupp på en rå* Råseil, skværseil* - Firkantet seil bendslet* til en rå*

Råseiler - Skute rigget med råseil*. Betegnelsen “de store råseilerne” blir gjerne brukt om de nordnorske og trønderske fembøringene* og storbåtene*

Råseil-, skværseilskonnert - Skonnert* med råseil*, annen betegnelse på brigantin*, hermafrodittbrigg*, skonnertbrigg*

Råtoppseil - Ekstra råseil* på mersestangen* på skonnertrigget* mast. Se Toppseilskonnert