D - Som lydsignal ( _ . . ), uttales i radio som “Delta”. Signalet D betyr “Hold klar av meg, jeg har vanskelig for å manøvrere”

Dagmann - Mannskap som normalt ikke går vanlig vakt* men har sin arbeidstid om dagen, som tømmermann*, seilmaker*, båtsmann* og kokk*

Dagvakta - Vakta* fra kl. 04.00 - 08.00. Se Vakt

Dammen - Slanguttrykk for Atlanterhavet

Daumann - Tyngdelement som låres ned langs et dreggetau for å gi bedre visning av tauet og dermed bedre feste for dreggen på småbåter

Davit - Krum kran av jern eller stål med heiseinnretning (fall*, taljer*) for heising og låring* av båter, anker og annet tungt gods

Davy Jones´ locker - (Eng.) Havsens bunn, der de druknede havner. Davy Jones er hersker over havets onde ånder

Debarkere - Ta ut last, passasjerer

Defensjonsskip - Armerte* handelsskuter med fra 6 til 34 kanoner som kunne settes inn i krigssituasjoner i 1600-tallets Danmark/Norge. De rederne som påtok seg å bygge og drive dem fikk visse privilegier ved eksport og import av varer samt tollettelser

De gamle briggene, De gamle skutene - Betegnelse på de gamle treskutene som trafikkerte de nære havområdene omkring slutten av 1800-tallet. Brigg* var en av de mest vanlige skutetypene i annen halvdel av 1800-tallet, og de fleste var bygget “hjemme”, dvs i Norge, av tre. I årenes løp ble de medtatt og slitne av mange års hard drift i Nord- og Østersjøen

Dekk - Horisontalt liggende plankelag eller gulv (dørk*) som skiller de forskjellige etasjene i skrog og overbygning

Dekket båt - En båt med dekk, i motsetning til åpen båt

Dekksbjelker - Svære bjelker som ligger tverrskips* fra den ene siden til den andre i en svak bue, litt høyere på midten enn på siden. Danner underlag for dekksplankene

Dekksgutt - Trinnet under jungmann* , som regel førstereisgutt

Dekkshus - Hus som står på dekk, inneholdende mannskapsrom, bysse*, donkeymaskin* osv.

Dekkslast - Last som føres på øverste dekk, typisk er trelast, i våre dager containere

Dekksmann - Mannskap som har sine arbeidsoppgaver på dekk og i riggen

Den døde hesten - Seremoni som ble utført etter en måned i sjøen. Da var forskuddshyra opptjent. Halmmadrassen (“eselmaten”*) ble lempet over bord, og av og til ble en hestefigur båret rundt på dekk

Den engelske regel - The English Rule. Regel om beregning av tonnasjen* som ble vedtatt i England i 1854, og etter hvert gjort gjeldende i andre land. Den går, kort sagt, ut på å beregne skrogets rominnhold uttrykt i registertonn* utfra målinger foretatt mellom gitte punkter i skroget

Den flyvende hollender - Det mest kjente av alle spøkelsesskip*. Det opptrer helst i farvannene omkring Kapp det gode håp i stormfullt vær, der den hollandske kaptein van der Decken “i sin tid” spottet Gud, og for det ble dømt til å seile hvileløst omkring til evig tid. Den som ser Hollenderen vil få en tragisk skjebne. Richard Wagner brukte sagnet som bakgrunn for sin opera “Der fliegende Holländer”, som var inspirert av en sjøreise oppunder norskekysten i 1839

Den gamle - Skipperen, også kalt "gammel`n"* og "gubben"*,

Den nihalede katt - Kortskaftet pisk med ni stjerter med knoper i tuppen. Beryktet avstrafnings- og torturinstrument

Den spanske armada - Se Armada

Deplasement - Vekten av et skip fullt lastet og utrustet, uttrykt i tonn* à 1000 kg (metrisk tonn) eller 1016 kg (long ton, engelsk tonn). Deplasementet tilsvarer vekten av den vannmengden skipet fortrenger, deplaserer, jfr. Arkimedes´ lov

Derrik - Lastebom, lastekran

Destinasjon - Bestemmelsessted

Det norske våpen - Vindmølledrevet lensepumpe utviklet ved Drammens Jernstøberi & mek. Verksted på Tangen. Vindmøllepumpa var helt uunnværlig på mange av de gamle treskutene som kunne være meget lekk. Den ble etter hvert så vanlig at den ble et kjennetegn på norske skuter og nærmest betraktet som et riksvåpen. Fra 1882 var pumpa påbudt på alle norske skuter over 300 tonn

Deviasjon - Kompassets* feilvisning som skyldes påvirkning fra magnetisme om bord. Deviasjon kan korrigeres med magneter eller jernkuler på hver side av natthuset*

Dhow - Skipstype fra landene rundt Det indiske hav. Rigget med laterinerrigg*

Diagonalbygget - Byggeteknikk hvor bordgangene legges diagonalt over hverandre i to slettbygde* lag over spanter* og ribber*

Dikke - Tette, drive* Dirk - Se Bomdirk

Dirke opp - Løfte en bom* ved å hale i bomdirken*

Distanseminutt - Det samme som nautisk mil*

Ditty bag - (Eng.) Verktøypose av seilduk. Se også Seilpose

Djunke - Kinesisk skutetype rigget med særpregete og effektive seil. Den finnes i mange størrelser, og typen er fremdeles i bruk. Det skal ha eksistert djunker med opptil sju master

Dobbeltrodd - En båt* med to roere på hver tofte*

Dobling - Den delen av undermast* og mersestang* og mersestang og bramstang* der de løper parallelt. Se Mast

Dogwatch - (Eng.) Hundevakt*. På britiske skuter var det skikken å dele 2. ettermiddagsvakt, plattfoten*, i to, og tidsrommet kl.18.00 - 20.00 ble kalt dogwatch. Da skulle alle mann være på dekk, klar til felles innsats. Den engelske hundevakten må ikke forveksles med vår hundevakt som på engelsk kalles Middlewatch

Dokk - Anlegg hvor skip tas inn for arbeid under vannlinjen. En tørrdokk er et innelukket område med en port som slipper vann ut og inn, enten ved hjelp av pumper eller tidevannet. En flytedokk senkes slik at skipet kan forhale* inn, deretter heves den slik at skipet blir stående tørt

Dokke - Sette i dokk

Dolfin - En kort spreder som går ned fra eselhodet* på baugsprydet* eller tilsvarende sted på et pålespryd* for visning* av klyverbombarduner* og vaterstag*. Kalles også martingal* og pyntenettstokk*

Dolhaler - Sikkerhetsline anbrakt på blokker* i riggen*

Dollbord - Ytterste dekksplanke

Donau-ror - Nødror som rigges til av en stor sylinder, tønne, halvfylt med vann, festet i trosser akterut. Ved å hale og slakke gis skipet en viss grad av styring

Donkeykjele - Dampkjele som driver spill*, vinsjer* og annet mekanisk utstyr

Donkeymann - Operatør av donkeymaskinen*

Donkeymaskin - Damp- eller motordrevet hjelpemaskineri for drift av spill*, vinsjer* og annet mekanisk utstyr

Donkey´s breakfast - (Eng.) "Eselfrokost", økenavn på halmmadrass. Se Den døde hesten

Dory - (Eng.) Robåt brukt som hjelpebåt sammen med bankskonnerter* ved fiske på Newfoundlandbankene og den amerikanske nordøstkysten. De er plattgattet* og flatbunnet, og kan stables oppi hverandre på dekk. Norske doryer er spissgattet og klinkbygde. De blir også brukt som hjelpebåter for større fiskefartøyer. Doryer bygges også som lystbåter for seil og motor

Douglas fir - (Eng.) En amerikansk gransort som er velegnet til skips- og båtbruk. Betegnelsen fir er også blitt brukt om andre løvtresorter

Down easter - (Eng.) Typisk amerikansk skværrigger* av tre, bygget på steder på New England-kysten på USAs østkyst, “down east ports”. Begrepet omfatter vanligvis de ekstreme clippernes* mer moderate etterkommere

Draft - Navnet brukes ofte feilaktig om sjøkart*. Draft kommer fra eng. draft/draught som både betyr tegning, skisse, og dypgående

Draget - Betegnelse på fallet* i de tradisjonelle råseilerne som nordlands*- og trønderbåtene*

Drake - Vikingtidens krigsskip, langskip*. Gjerne utstyrt med et drake- eller slangehode på stevnene. En regattabåt har også dette navnet

Dregg - Et lite anker* uten stokk og med fire eller flere armer. Brukes mest i småbåter. Se Varpanker, Varpedregg

Dregge - 1) Når et anker* eller en dregg* slipper taket og sleper langs bunnen 2) Søke, sokne etter noe ved å slepe en dregg* langs bunnen

Dreie bi, dreie til - Legge skipet opp mot været for små seil* slik at det blir liggende på samme sted. Se Underdreid

Dreierep - Den øverste delen av fallet* til en rå*, på større skip gjerne en kjetting

Drektighet - Et skips lasteevne, et drektig skip har stor lasteevne

Drev - Opptrevlet hampetau til driving* av nater* og sprekker. Drev til skipsbruk er tjæret og utvider seg ikke ved fuktighet. Rørleggerdrev har andre egenskaper og må ikke brukes til sjøs da det sveller. I tidligere tider ble det å “plukke drev”, dvs å trevle opp gammelt hampetau, ansett som en passende beskjeftigelse for fattighuslemmer og straffanger. Se også Blår

Drift, avdrift - Avvik fra kursen forårsaket av vind, bølgeslag og strøm

Drivanker - Traktformet seildukskonstruksjon som leggess ut forut og hvis motstand i vannet vil holde baugen* opp mot vind og bølger

Drive - Slå inn drev* i nater* og sprekker med en drivhammer*, også kalt klapphammer*, kylle* og kølle*

Drivhammer - Treklubbe til driving*

Dronningens kvarter - Orl. betegnelse på babords vakt*. Se også Kongens kvarter

Duc d´Albe, Dukdalbe - (Fra.) Fortøyningspæl av flere grove sammenføyede tømmerstokker slått ned i bunnen i og nær havneanlegg for fortøyning av skip

Dueflagg - Et flagg som ble ført på skip hvor skipperen var medlem av den kristelige sammenslutningen “Broderkretsen på havet”. Flagget var blått med rød bord og en hvit fredsdue

Duk - En enkel bredde seilduk eller flagg. Størrelsen på et seil eller flagg kan angis etter antall duker det har i bredden

Dukt - En av taugangene et tau er slått av. Det samme som kordel*

Dunnasje - Tremateriale til sikring av lasten i rommet

Duve - Rolige opp- og nedgående bevegelse i sjøen forårsaket av sjøgang

Dybde av et seil - Seilets høyde fra over- til underlik*

Dybde i rommet - Skipets innvendige høyde fra underkant av hoveddekk til overkant av kjølen

Dybdelodd, dyplodd - Et stort konisk formet lodd* til bestemmelse av dybde og bunnforhold. Veier tradisjonelt 36 eller 60 pund. Se Håndlodd

Dypgående - Hvor dypt skipet stikker i sjøen. Se også Amningstall, Fotmerker og Plimsollmerke

Dypvannsseiler - Skip eller sjømann som farer på verdenshavene

Dødregning - Beregne posisjonen ut fra fart, kurs og drift*

Dødvanne - Et fenomen der et skip ligger stille i vannet til tross for at det er vind i seilene. Dette skyldes at kaldt ferskvann fra land legger seg som et lag oppå det tyngre sjøvannet. Et skip som stikker like dypt som dette øvre laget vil trekke med seg en slepebølge av sjøvann som vil holde igjen skipet. Effekten vil opphøre ved ca tre knops fart

Dødvekttonn - Deadweight tons (Eng.) Vekten av lasten, oppgis i dødvekttonn, dwt, enten i metriske tonn* à 1000 kg eller long tons (engelske tonn) à 1016 kg

Dögr - Vikingtidens mål på seilas som tilsvarer en gjennomsnittsfart på 6,5 knop i ett døgn

Dønning - “Død sjø”, gammel sjøgang etter at vinden har lagt seg

Dør - Hale dør betyr å hale noe tett inntil hverandre, særlig to blokker* i en talje*

Dørk - Gulvet om bord, den delen av dekk som danner gulvet innendørs

Døtshue - Jernbeslag på nokken* av baugsprydet* for visning* og feste av klyverbom*. Det samme som eselhode*