B - Som lydsignal ( _ . . . ), uttales i radio som “Bravo”. Signalet B betyr “Jeg laster, losser eller fører farlig last”

Babian, bavian - Den som er avløser og går vakt* mens de andre skaffer* eller har frivakt*

Babord, bakbord - Skipet venstre side sett forover. Se Styrbord

Babords vakt - Den vakten* som ledes av 1. styrmannen. Mønstrer på babord side av dekk. Til orlogs* kalles denne vakten Dronningens kvarter*

Bakhale - Vinden drar seg mer akterlig

Bakk - Oppbygd dekk helt forut, utviklet fra middelalderens forkastell*. Eng. Forecastle

Bakke - 1) Gå akterover 2) Stille et seil slik at vinden kommer inn på forsiden av seilet for å “bremse” 3) Serveringsfat om bord 4) En mannskapsstyrke som skaffer* sammen

Bakke og fylle - Stille seilene slik at vinden vekselvis kommer på for- og aktersiden av seilet for å holde skuta i samme posisjon eller ved manøvrering i trange farvann

Bakk seil - Ha vinden inn på forsiden av et seil

Bakke opp - Servere maten

Bakkstørn - Oppvasken

Bakse - Å løfte eller flytte noe ved hjelp av en løftestang, baksestang. Se også Pinse

Baldheader - (Eng.) Flintskalle*, betegnelse for en skværrigger* uten røyler* og med delte bramseil*. Kan også brukes om en slettopper* uten mersestang*

Ballast - Vekt stuet i bunnen av lasterommet for å gi skuta tilstrekkelig stabilitet når hun seiler uten last eller ikke er fullastet

Ballastbommer - Ytre ballast i form av svære og tunge tømmerstokker opphengt i kjetting langs skutesidene. Brukt ved stilleliggende i påvente av lasting

Ballastport - En port* i skutesiden der ballasten tas inn i og ut av rommet

Baltimoreclipper - Liten tomastet hurtigseiler, gjerne rigget som toppseilskonnert*. Typen ble utviklet på USAs østkyst omkring 1800. Ble brukt der det var behov for raske og manøvrerbare skuter, som i slavehandel, smugling, kapervirksomhet*, i tollvesen og marine

Banjer - Oppholds- , sove- og skafferom på skoleskip og orlogsskip*. Opprinnelig var banjeren slavedekket på slaveskuter. Ordet skal være av afrikansk opprinnelse og beslektet med ordet banjo, musikkinstrumentet som kom fra Afrika med slavene

Banke - Et sted på havbunnen hvor det er grunnere enn ellers, f. eks. fiskebanke

Bankskonnert - Amerikansk hurtigseilende tomastet skonnert* brukt til fiske på de store fiskebankene ved Newfoundland og USAs østkyst. Se også Dory

Bar - (Eng.) En grunne av sand, mudder osv som har bygget seg opp utenfor elvemunninger. Ofte vanskelig å forsere for seilskuter på grunn av tidevannsstrømmer og sjøgang som hiver seg opp over grunnen

Bardun - Tau eller vaier* som støtter mastene mot press aktenfra. Baugspryd-* og klyverbom*barduner støtter disse rundholtene* mot sideveis påkjenninger. Se også Lensebardun

Bark - Skværrigger* med minst tre master, den akterste sneiseilrigget*. De største barkene hadde fem master. Den største var den franske femmasteren "France 2" (1913) på 5633 brt*, 8000 dwt*

Barkasse - Båt* for transport av personer og pargas*

Barkentin - Skonnertskip*. Skute med minst tre master, den forreste skværrigget*, de andre sneiseilrigget*. De største hadde seks master

Barke seil - Impregnere seil med et uttrekk av bjerkebark, gjerne tilsatt farge og andre ingredienser

Barkholtet - De øverste, tykkere bordgangene av skutesiden mellom dekkslinjen og mellomdekk*

Barm - Hjørnet av et seil. Får navn etter plasseringen, som skjøtsbarm* og nokkbarm*

Barometer - Instrument for måling av lufttrykket. Det finnes tradisjonelt to typer, kvikksølvbarometer og aneroidbarometer. Barometerstanden vises i millimeter eller millibar, i nyere tid hektopascal. Ved stigende trykk kan ventes bedre vær, ved fallende dårligere. Ved sterke og raske forandringer kan ventes kraftig vind

Bastingasje - Finkenett*, en anordning med stativ og nett til å stue hengekøyene* i langs rekka på orlogsskip* og skoleskip

Batteri - Oppstilling med kanoner

Batteridekk - Dekk hvor kanonbatterier er oppstilt

Baug - Den forreste avrundete delen av skroget*

Bauge av ankeret - Det samme som avbauge*

Baugline - Forre fortøyningsline

Baugport - Port* i baugpartiet for inntak av lang last som plank og tømmer

Baugsjø - Bølger dannet av og omkring et seilende skips baug

Baugspryd - Det rundholtet* som stikker ut helt forut over gallionen*. Tjener til spredning av forstagene*. Se Klyverbom og Artemonmast

Baute, gå baut - Gå over stag*, stagvende*, vende skipet mot vinden gjennom vindøyet* fra den ene hals* til den andre. Se Krysse og Bidevind

Bavian - Se Babian

Beachcomber - (Eng.) "Strandet" sjømann som driver strandlangs i fremmed land

Beaufort - (Eng.) Beauforts skala er en skala over vindens styrke og virkning på sjø og skip fra 0 (stille) til 12 (orkan). Skalaen ble utarbeidet av kontreadmiral* Sir Francis Beaufort (1774-1857) som arbeidet som sjømåler i Den britiske marine. Se Vindstyrke

Bedage seg - Vinden løyer*

Bedding - Det underlaget et skip bygges på, også kalt stabel*. Ordet brukes også generelt om underlag og fundament

Beddinger - Svært tømmer som anbringes foran ankerspillet* og som tjener til å oppta trekket av ankerkjettingen når skuta ligger til ankers

Beddingsblokker - Svære blokker som danner beddingen* skipet bygges på. Se også Stabel

Befaren - Erfaren i sjøfart, fullbefaren*, matros*, se også Halvbefaren

Befrakte - Leie bort et skip for fraktoppdrag eller annen virksomhet

Befrakter - Den som leier skipet

Begi sjøen - Gi opp sjøen som levevei, gå i land for godt. Se også Svelge ankeret

Beholden fart, kurs - Skipets fart, kurs over grunnen

Beiting - Konstruksjon av solide vertikaltstående bjelker til støtte for ankerspillet*

Beitås - En stake som holder lo* sidelik* spridd ved bidevindsseilas*. Anvendes på vikingskip og andre store råseilere istedenfor boline*

Beknip, -e - I klem, klemme fast Belegge en ende* - Gjøre fast et tau ved å legge tørn* rundt puller*, kryssholt* e.l.

Beltet - Den delen av skutesiden utvendig som er mellom høyeste og laveste lastelinje*

Bende seil - Feste seil med bendsling* og råbandsknop*, se Slå under seil

Bendsel, bendsling - Surring med tynn line*, vaier*, garn* el. lign.

Bendsle - Surre fast

Bengalsk belysning, blålys - Pyroteknisk arrangement for signalering og belysning

Bentinckbom - En bom* til spredning av underliket* på et underseil*, som regel fokk*. Skjøtet* er en talje* festet midt på bommen som er sjaklet* fast til en ringbolt i dekk. Forenkler bauting* ved at seilet kan svinge rundt av seg selv uten arbeid med skjøtene

Berge seil - Ta inn seil

Bergine - Underseilet* på kryssmasten*

Beriberi - Typisk seilskutesykdom som skyldes mangel på B-vitaminer. Se også Skjørbuk

Bermudaseil - Trekantet sneiseil*, som regel med bom*. Det samme som marconirigg

Besetning - Skipets fulle bemanning av offiserer* og mannskap*

Besiktige - Undersøke et skip i forbindelse med klassing*

Beskøyt - Skipskavring, skipskjeks

Beslå seil - Rulle sammen og gjøre fast seil med seisinger* etter å ha gitt* dem opp

Bestikk - Beregning av kurs, vei og posisjon

Bestikklugar - Lite rom eller hus der bestikket* utføres, og hvor kart og instrumenter oppbevares. Kalles også kartrom

Bestmann - Navigasjonskyndig dekksmann*, styrmann* uten styrmannseksamen på småskuter

Bestykke - Utruste med kanoner. Se Stykke

Bestykning - Bevæpning, se Stykke

Betelskip - Skip tilsluttet en religiøs organisasjon med formål å forbedre sjøfolks moral og vandel gjennom forkynnelse

Bidevind - Å seile “langs med vinden”, med vinden inn forenom tvers*, i “motvind”

Bidevindsseiler - En blæremanet, en manettype med en tynn hinne stikkende rett opp som et seil. Se også Portugisisk orlogsmann

Bilbrev - Offentlig skipsbygningsattest med oppgave over hvor skipet er bygget, bygningsår, hvem som har bygget det, tonnasje og dimensjoner mv

Bile - Tømmermannsøks med bredt blad

Binnen - Hollandsk ord for indre*

Bireme - Galei med to rekker årer

Bjønnehull - Åpning i merset* ved masten, “snarvei” ved entring til værs. Kalles også kjerringhull. Det anses å være pysete å gå gjennom bjønnehullet

Bjørn, bjønn - Matte av bast eller tauverk nedtynget av sand, til skrubbing av dekk. Kan også brukes til bunnskraping

Blackwallfregatt - Fregattriggete* handelsskuter bygget hovedsakelig for fart i Ostindiafarten. De fikk sitt navn fordi de fleste ble bygget ved Blackwall ved Themsen i perioden 1837 - 1869. De var vesentlig raskere enn sine forgjengere, de fyldige og langsomme Ostindia-farerne

Blankis - Teppe

Blazer - (Eng.) I dag kjent som en marineblå jakke med blanke knapper som passer til grå benklær. Opprinnelig var det uniformsjakke for mannskapet i giggen* til kapteinen på HMS* Blazer. En velstående kaptein hadde nemlig anledning til å utstyre mannskapet sitt med bekledning etter egen smak og lommebok

Blikka, blikkstille - Helt vindstille, så stille at det er havblikk*

Blinde, -rå - Råseil* plassert ved eselhodet* under baugsprydet*. Råa ble brukt til spredning av klyverbombardunene*. Gikk stort sett av bruk omkring 1700. Se også Artemon

Blindpassasjer - En person som har sneket seg om bord uten å ha løst billett for å reise uten tillatelse

Blindventil - Lokk av metall* eller jern til å skru fast på innsiden av ventilene* for å hindre vanninntrengning i tilfelle brekkasje

Blokade - Et i krigstid innført forbud mot handel med en fiende, håndhevet og gjort effektiv gjennom patruljerende orlogsskip* utenfor fiendelandets kyster for å hindre varettilførsel, jfr. Henrik Ibsens dikt Terje Vigen

Blokk - Flat og rund skive med med en eller flere trinser for føring av tau. Se Talje

Blokkoeffisient - Et skrogs fullstendighetsgrad*, dvs et tall for hvor fyldig skroget er. Uttrykkes i desimaler av 1, som tilsvarer en kloss, blokk, som er like lang, bred og dyp som skroget. Jo mer som spikkes av klossen desto slankere blir den, således er et skrog med blokkoeffisient 0,7 slankere enn ett på 0,8

Bluenose - (Eng.) Betegnelse på skute og sjømann fra Nova Scotia i Canada

Blue Peter - (Eng.) Signalflagget P* heist i fortoppen* varsler avgang. De som skal være med må innfinne seg om bord

Blålys - Se Bengalsk belysning

Blåmyra - Havet

Blår - Bøss som blir igjen etter plukking av drev*

Boarding master - (Eng.) Innehaver av losjihus for sjøfolk. Kunne også virke som hyrebas*

Boline - Tau eller vaier med hanefot* som er festet i et råseils* lo* sidelik* for å kunne strekke det forover under bidevindsseilas*. Se også Beitås

Bolt - 1) Forsterkning med ekstra lag seilduk der seilet utsettes for skamfiling* eller store påkjenninger. Får navn etter plasseringen, f. eks. revbolt* 2) Vanlig ringbolt, bolt i en sjakkel* mv

Bom - Rundholt* i underkant av et seil

Bombåt - 1) Båt* som fortøyes i en sleperbom*, særlig på skoleskip og orlogsskip* med mange båter 2) Båt som kommer ut fra land for å handle med forsyninger og varer av forskjellig slag. Se Kadrejer

Bomdirk, bomløft - Tau eller talje* som holder bommen* oppe når seilet er beslått* eller slått fra*

Bomnokk - Ytterste tuppen av en bom*

Bomseil - Seil der underliket* er bendslet* eller lisset* til en bom*, som gaffelseil* eller bermudaseil*

Bomull - Materiale til seil og tauverk. Fibrene tas ut av knoppen på bomullsplanten. Brukes til finere tauverk. På småbåter brukes bomullssnor til tetting mellom bordgangene

Bonaventurmast, -mesan - Akterste mast på 1500-tallets firemastere

Bonett - Løst stykke seilduk festet med lissing* til underdelen av et råseil*. Enkelt å fjerne for å redusere seilarealet. Var vanlig på jekter*

Borde - 1) Å legge til en skipsside i den hensikt å gå om bord 2) Å entre om bord i skipet 3) Å borde opp er å bygge opp en skipsside bordgang* for bordgang 4) Selve skutesiden, “i borde” er helt ut til siden

Bordgang - De omfar, "omganger", av bordlengder en skipsside er bygget opp av

Borgen - Kraftig kjetting som holder underrærne* opphengt. Det samme som hangeren*

Boven - Hollandsk ord for over, øvre. Brukes helst i marinesammenheng

Bovenblinde - Et råseil* over blinden*, plassert på en liten mast* over klyverbommen*. Gikk av bruk omkring år 1700

Bovenbramseil - Et annet ord for røyl*, det seilet som er over bramseilet*

Bovenvekt - Den delen av skipets vekt som er over tyngdepunktet. Kan også brukes om riggen og den vekt og det vindfang den representerer

Bradbenk - Anlegg for kjølhaling* av skip

Bramseil - Nest øverste råseil på en normal skværrigget* mast. Ofte delt i øvre og undre bramseil. På en baldheader* er øvre bramseil det øverste seilet

Bramseilskuling - En vind som er så kraftig at seil over bramseilene ikke kan føres

Bramstang - Nest øverste stang* på en vanlig skværrigget* mast*. Gjerne bygget sammen med røylstangen*. På baldheadere* er bramstangen den øverste

Branner - Brannskip, dvs et skip som fylt med brennbart materiale antennes og sendes ned mot fienden for å sette ham i brann

Bras - Tau eller talje* i rånokken* som brukes til å stille inn rærne og seilene etter vinden

Brasearm - Kort utrigger* på skutesiden, utstyrt med blokker* for visning* av under-, stump- og mersebrasene*

Brase bakk - Stille rærne ved hjelp av brasene slik at vinden kommer inn på forsiden av seilene. Det samme som å bakke* seil

Brase firkant - Stille rærne* tverrskips*

Brase fullt - Stille råseilene* slik at vinden kommer inn på aktersiden

Brase inn - Stille rærne mer tverrskips*, å skvære*

Brase levende - Stille råseilene* så vinden kommer inn på siden slik at seilene ikke trekker, men blafrer og “lever”

Brase opp - Stille rærne* mer langskips*, skjerpe* rærne

Brasevinsj - Innretning utviklet av den britiske kaptein Jarvis i 1890 for brasehaling. Meget effektiv og arbeidsbesparende, men den slo aldri helt gjennom i det konservative seilskutemiljøet

Brasskinkel - En vaierforløper festet til rånokken* med en blokk i andre enden for brasen*

Brattspill - Gammelmodig ankerspill*, plassert tverrskips* aktenom bakken*

Bredde, -grad - Jordkloden er delt inn i et tenkt rutesystem der strekene er oppdelt i grader, minutter og sekunder. Nord- og sørover fra midten, Ekvator*, til hver av polene er det 90 grader, breddegradene. Vi får dermed nordlig og sørlig bredde. Gradene som går øst- og vestover fra 0-punktet gjennom Greenwich i London parallelt med Ekvator kalles lengdegrader*, meridianer*. Vi får således østlig og vestlig lengde. Gjennom observasjoner og beregninger finnes krysningspunktene mellom lengde- og breddegradene, og dermed hvor man er på kloden

Bredsiden - Skutesiden utenbords. Å avfyre en bredside er å avfyre samtlige kanoner på én side

Breifokk - Skværfokk* på fortoppen* til en gaffelrigget* skute. På småskuter er breifokkeråa vanligvis ikke festet til masten med rakke*, men opphengt i dreierepet*

Brekke - Ryke, springe (om tauverk m.v.)

Brekke anker - Løsne ankeret fra bunnen

Brekke opp - Hugge opp

Brest - Fortøyningstau med visning* rett ut fra skipet. Se også Spring

Brigantin - Tomaster med skværrigget* fortopp* og sneiseilrigget* stortopp*. Det samme som skonnertbrigg* og hermafrodittbrigg*

Brigg - Tomaster, begge mastene er skværrigget*

Briggseil - Storgaffelseilet på en brigg

Brille - Et beslag som spleises* inn i et seils skjøtsbarm* for feste av skjøte* og hals*

Bris - Lett, laber og frisk. Betegnelse på vindstyrke* 3, 4 og 5 på Beaforts* skala

Broache (til) - (Eng.) Få en ukontrollert sving opp mot vinden i medvindsseilas og bli liggende med siden mot sjøene. Fører lett til havari. Se også Fange en ugle

Broderkretsen på havet - En kristelig sammenslutning av skipskapteiner. Et Dueflagg* i mastetoppen markerte at kapteinen var medlem av kretsen

Broen - Den delen av overbygningen skipet manøvreres og styres fra. På seilskuter er dette poopdekk*, halvdekk*, kvarterdekk*. På skuter med liverpoolbro* foregår det herfra

Broving - Utstikkende plattform fra broen ut over skutesiden

Bryte opplag - Komme i fart etter å ha ligget opplagt

Brødkøye, brødtank - Der brødet oppbevares om bord

Bucko - (Eng.) Bøllete, tyrannisk type, brukt særlig om styrmenn på amerikanske skuter som var kjent for å være ganske håndfaste. Det samme som bully*

Bugsere, buksere - Slepe

Bugserbåt, bukserbåt - Slepebåt

Buken - Midtpartiet av et seil

Bukgording - Gording* festet til et seils underlik* for opphaling av buken*

Bukt - En bøyning på et tau, midtpartiet av et tau

Bukta og begge endene - Uttrykk for “alt sammen fra ende til annen”

Bulklast - Last i store mengder, i motsetning til stykkgodslast*

Bulkskip - Skip bygget for å føre last i store mengder, i bulk

Bully - (Eng.) Brutal, bøllete type. Det samme som bucko*

Bunnreis - Bunnens vinkel, stigning, fra kjøl* til skipsside

Bunnstokk - Den delen av et spant* som ligger over kjølen*

Burknop - Vanlig enkel landkrabbeknute. Se Båtsmannsknop

Bus - Den fasongen, bulningen, et seil får når det står i vinden

Buttelur - Stake, spreder. Brukes mellom skutesiden og seilets skjøtsbarm for at det skal få bedre spredning

Butterfly - (Eng.) Å seile butterfly (“sommerfugl”) er å seile med gaffelseilene* spridd* til begge sider under platt lens*. Slik seilas krever stor årvåkenhet. Se Broache til, Jibbe

Byge - Vindkast, regnskyll

Bysse - Kjøkkenet om bord, det samme som kabyss*. Kan også brukes om selve komfyren eller ildstedet

Bære av - Dreie bort fra vinden, falle av*

Bære ned på - Styre mot

Bære unna - Seile for medvind, unna for vinden

Bæreevne - Et skips lasteevne. Det samme som drektighet. Angis i dødvekttonn* (dwt)

Bæring - (eng. bearing) Peiling*, retning i følge kompasset til et landemerke, et annet skip el. lign. Se Méd

Bønnebok - Sandstein til skrubbing av dekk. Se Holystone

Bør - Seilvind, god eller dårlig

Bøye - 1) Flyteelement til fortøyning eller merking av led 2) Det samme som byge

Bøyten - Hollandsk ord for ytre

Bånd - Ribber*, smekre spanter* i båt*

Båsen - Båtsmannen*

Båt - I seilskutesammenheng er en båt en mindre båt, som livbåt, gigg*, barkasse*, storbåt*, pram*, jolle* m.v.

Båtalen - Lengdemål tilsvarende 0,55 m som blir benyttet i enkelte strøk av landet

Båtmann - Hjelpemann på kaia ved fortøyning m.v.

Båtsmann - “Båsen”, den dyktigste og mest erfarne matros*, sjef og arbeidsleder for mannskapet. Mottar sine instrukser fra styrmannen*. “Båsen” er dagmann*

Båtsmannsknop - En knop* som sitter godt men likevel er lett å løse opp. Kalles også råbandsknop* ved bruk til bendsling* av seil

Båtsmannsmat - Underbåtsmann i marinen

Båtsmannspipe - En fløyte som på orlogsskip* brukes til signalering med bestemte triller for hver arbeidsoperasjon. Den brukes også ved seremonier

Båtsmannssjappa - Det rommet hvor båtsmannen oppbevarer utstyr for vedlikehold og reparasjoner

Båtsmannsstol - Sete montert i et tau eller talje*. Ved arbeid i riggen kan den hives* opp og låres* etter behov. Brukes også ved redningsoperasjoner eller overføring av personer fra et skip til et annet i sjøen eller til land