Det var lite den dansk-norske flåten kunne gjøre for å hindre blokaden. Etter det britiske flåteranet i København i 1807, der britene seilte avgårde med eller ødela praktisk taltalle brukbare orlogsskip, hadde fellesflåten vår liten slagkraft igjen. Det ble en tragisk slutt på den store felles orlogsflåten som var blitt opprettet av kong Hans i 1510, og som hadde herjet slik med svenskene under Den store nordiske krig 1709-20 og var fryktet og respektert i hele Europa. Norge med sin lange kyst var helt i fiendens vold, til tross for bygging av mange nye rokanonbåter, som gjorde en god innsats i rolig vær i skjærgården. Vi hadde også noen brigger, men de monnet i realiteten lite mot britiske fregatter og linjeskip.
DEN NYE FREGATTEN
For å forbedre denne fortvilte situasjonen ble den nybygde fregatten "Najaden" under kaptein H. P. Holm sendt fra København 28. februar 1812. Med sine 36 18-pundere og en besetning på 297 var den kraftig nok tilåforstyrre de mange britiske orlogskipene som ødela for den norske skipsfarten. Avseilingen fra København skjedde i hemmelighet, og hun hadde en rask seilas til Brekkestø, der hun ankom allerede dagen etter. Der fikk hun en grunnberøring med hælen og ødela roret, så hun måtte til Kristiansand for kjølhaling og reparasjon. Ved den anledningen ble "Najaden"styrket med 6 korte 18-pundere på hoveddekket og 18 mann til 315. Slik ble den militære topphemmeligheten avslørt, siden det ikke var mulig å holde anløpet hemmelig, og det tok ikke lang tid før den britiske styrken ved Vinga utenfor Göteborg fikk rede på den dansk-norske forsterkningen.
Denne styrken besto av linjeskipet "Dictator", 68 kanoner, kaptein James "Mad Jim" Pattison Stewart, fregatten "Cresant" og tre brigger. De la ut for å finne den nye "Najaden". Det lyktes dem utpå sommeren.
"NAJADEN" BLIR OPPDAGET
Utover våren og sommeren gikk "Najaden" sammen med flere brigger på krysstokt i Skagerak, og hadde et par trefninger med fiendtlige skip som ble påført en del skader. Dårlig og ugunstig vær utpå sommeren forhindret flere operasjoner og førte til landligge. 6. juli 1812 lå"Najaden" med de tre briggene "Lolland", "Samsøe" og "Kiel" i nærheten av Arendal, da fire fiendtlige orlogsfartøyer ble observert. Kaptein Holms beretning til Kongen av 9. juli om begivenhetene som fulgteble en tung rapport å skrive, men han forsøkte ikke å pynte på noe. Den begynte slik: "Det blev min tunge Pligt allerunderdanigst at tilmelde Deres Majestæt, at Fregatten "Najaden" er ei mere. Omstændighederne ved denne ulykkelige Tilintetgjørelse er følgende: Den 6te Juli laa vi med "Najaden", briggerne "Lolland","Samsøe" og "Kiel" tilankers ved Haven under Sandøen, 2 Mile østenfor Arendal, hvor vi havde ankret den foregaaende Aften uden at have seet noget fiendtlig den Dag; jeg var desaarsag overbevist om, at Fienden ikke kunde vide, hvor vi var. Om Eftermiddagen, Vinden vestlig Mærsseils-Kuling, observerede et Linieskib og 3 Brigger, som kom søndenfra og stod ind under Landet, krydsende med smaa Seil vesterefter".
Holm hadde egentlig god grunn til å tro at den lille flotiljen hans lå trygt innaskjærs, usynlige utenfra. Det var en trekvart mil lang vanskelig innseiling, det var stasjonert kanonbåter i området, og Borøyas batteri skulle dekke innløpet. Det skulle vise seg at batteriet sviktet, sannsynligvis på grunn av uklare kommando- og ansvarsforhold. For sikkerhets skyld konfererte Holm med lokale loser om det ikke fantesen tryggere ankerplass, der det fiendtlige linjeskipet ikke kunne seile etter. "… de anbefalede mig enstemmig Lyngøer, da Indløbet var meget snevert, men tilføiede tillige, at Vinden var vel sydlig, og at det derfor var forbundet med megen Fare, at Fregatten ved Indseilingen skulde komme paa Grund". Det hørtes lovende ut. Da fienden ved 19-tiden sto ned på "Najaden" lot kaptein Holm kappe ankerkabelen og seilte mot Lyngør med briggene.
Skipene de hadde observert var eskadren fra Vinga med "Dictator" og de tre briggene "Calypso", "Podargus" og "Flamer", en overlegen styrke.De norske ble skarpt forfulgt mens "Najaden" og "Lolland" beskjøt forfølgerne med akterkanonene sine. De nådde Lyngør hvor de kastet ankerkl. 20.45. Holm regnet naturlig nok med at om "Najaden" kunne risikere å gå på grunn ville det være nesten umulig for den større "Dictator" å komme trygt inn.
Men om kaptein Holm hadde trodd at det storelinjeskipet ikkekunne følge etter ham idet trangefarvannet tok han grundig feil, for det viste seg at den unge og dristige kaptein "Mad Jim" Stewart levde opp til tilnavnet sitt og både ville og kunne følge de norske sammen med briggen "Calypso". Ogden dramatiske kampen i Lyngørbegynte.
EN UMULIG SITUASJON
Kartet viser situasjonen idet kampen tok til. Klokka var nå 21.30. De norske lå ugunstig til, de var i veien for hverandre og dekket hverandre delvis, og et handelsskip lå i veien og hindret en bedre posisjonering. Bare "Najadens" og "Kiels" forreste kanoner bar på de britiske. "Dictators" og briggen "Calypsos" bredsider kunne fritt herje med "Najaden" på det korte holdet, av kaptein Stewart oppgitt til et halvt pistolskudds avstand, 35-40 meter, og av kaptein Holm anslått til et muskettskudd. Det må ha vært et kort skudd siden et effektivt "muskettskudds avstand" med normal og tørr kruttladning var 400 meter. Stewart hadde satt baugen på grunn og lagt ut et anker akterut, slik at han kunne varpe seg til den beste posisjonen.
KATASTROFEN INNTREFFER
Det ble en ulike kamp. Etter en og en halv times kamp var "Najaden" totalvrak, hun kom i brann og kantret. De av mannskapet som var i stand til det kom seg i land. Kaptein Holm kunne ikke svømme, men ble hjulpet i land av mannskapet. Nordmennene fikk ganske raskt mønstret fem kanonjoller og begynte å dundre løs på britene, som fikk endel skader og tap. Men så sprang det opp en gunstig fralandsvind, og de kunne sette seil og komme seg unna. Hadde de ikke vært så heldige med vær og vind og manøvrert så dyktig kunne det gått dem ille, for de kraftig bevæpnede rokanonbåtene var klare til å gå løs på dem der de lå i den trange havna. Kanonbåtene forfulgte dem og påførte dem atskillige skader på vei bort.
"Najaden" hadde lidd svære menneskelige og materielle tap. Selve skipet var totalvrak. Før hun sank var alle mastene og klyverbommen skutt vekk, oghoveddekket var brukket sammen.Av mannskapet på 315 mann var 125 drept og 85 såret, mange av dem livstruende. Tapsprosenten var på 67, et grusomt høyt tall. Britene skal ha hatt 44 falne og sårede og fått en god del skader på skrog og rigg.
De døde ble gravlagt 9. juli. Fordi man ikke var sikker på om alle var døpt (kristne), ble de gravlagt i uvigslet jord på Askerøya.Dermed var man sikret mot farlig hedenskap og gjengangere. Mange år etter ble det reist en bauta ved gravstedet. Den ble avslørt 18. august 1847 og står der fremdeles. Ved den høytidelige anledningen ble det avsunget en nykomponert sang på fire vers som begynte slik:
"Gjennem Fredens trygge Dage mange Aar er lagt tilbage,
siden denne Klippekyst Vidne var til blodig Dyst,
førend knust "Najaden" segned,
mange Kjække her i Døden blegned".
Slaget ettterlot seg mange vrakrester, og så sent som høsten 1995 ble det funnet en kanon som hadde tilhørt "Najaden". Det var en kort 18-punder av tøjmester Christian Høyers konstruksjon, som ble støpt på Moss Jernverk i 1810. Den ble hevet sommeren etter og konservert ved Norsk Sjøfartsmuseum, nåværende Norsk Maritimt Museum.
NESTEN SOM I DYNEKILEN? LUFTIGE PÅSTANDER
Dette slaget synes å ha et par slående paralleller til slaget i Dynekilen 8. juli 1716, der Tordenskjolds styrke beseiret svenskene. De hadde fortøyd med hekken mot land slik at få av kanonene deres bar på den innrykkende dansk-norske fienden og var sjanseløse. En annen, mer usannsynlig likhet, er påstanden om at de norske i Lyngør var uforberedt og at kaptein Holm skal ha følt seg så trygg der de lå, akkurat som svenskene hadde vært i Dynekilen,at han var til middag hos sjefen på "Samsøe" sammen med de andre skipssjefene. Til dessert skal de ha rodd over til Sandøya for å ta en luftetur. Da de var i ferd med å beundre utsikten oppdaget de til sin forferdelse at "Dictator" var på vei inn. Da kapprodde de tilbake til skipene sine til død og fordervelse.
Parallellen med Dynekilen består i at noen av offiserene på de svenske skipene hadde vært på bryllupsfest på gården Dyne, mens andre var på fest hos kontreadmiral Strömstierna på hans skip "Stenbocken" om kvelden 7. juli, da Tordenskjold var opptatt med helt andre ting, nemlig å forberede angrepet dagen etter. De drømte ikke om at fienden var så nær.Det kan synes at dersom kaptein Holm hadde vært bedre inne i og tatt lærdom av nordisk krigshistorie, kunne katastrofen kanskje vært unngått, om vi skal tro denne versjonen av hendelsene. Men dette nevner ikke kaptein Holm noe om i sin offisielle rapport, rett og slett fordi det ikke fant sted.
Det er ikke mulig å godta at dette fant sted ut fra de klokkeslettene som er oppgitt i Holms rapport. De gikk fra Sandøya ved Arendal straks etter kl. 19, fullt oppmerksomme på at britene var i hælene på dem, under heftig ildveksling, og kastet anker i Lyngør kl. 20.45. "Dictator" seilte inn i havna kl. 21, og en halv time senere begynte kamphandlingene. Det var snau tid å gjøre seg kampklar på, og enda kortere tid til å skaffe middag. I virkeligheten ble det i beste fall tid til å sluke et par beskøyter og en slurk vann før kanonene dundret løs. Det var rett og slett umulig med tilstelninger av noe slag, og det hadde vært nødvendig med ekstremt dårlig korttidsminne for å glemme forfølgelsen de hadde vært gjenstand for. Det var derfor de nå lå i Lyngør.
Det er helt usannsynlig at en mann av ære som kaptein Holm ville fordreie sannheten i en rapport til kongen i København, men folkefantasien tar ikke slike smålige hensyn. Det er mulig at den sanne historien om svenskenes sløvhet i Dynekilen nesten hundre år tidligere var så god at den har smittet over på den tilsvarende situasjonen i Lyngør, altfor god til å granske sammenhengen nærmere.
MISTANKE OM FORRÆDERI
Det virket helt uforståelig at et så stort skip som "Dictator" så enkelt hadde kunnet følge de mindre norske skutene inn i den trange og farlige skjærgården, og det manglet ikke på teorier og rykter om at en norsk forræder hadde vist vei. Umiddelbart oppsto det rykter om at synderen var "Christian Hansen, bosiddende i Lyngøer, Skomager af Profession, svensk af Fødsel, at han skulde havet lodset det engelske Linieskib, og at denne Mand sikkert strax rømte derfra, dersom man ikke bemægtigede sig ham gik jeg strax efter ham og fandt ham tilligemed nok en Person, ved navn Jørgen Hybber, nede ved Strandkanten iverk med at bjerge det forliste Gods".
Dette skriver løytnant Henrik Gustav Mecklenburg, som hadde kommandoen over noen av kanonjollene, 10. juli. Han hadde hørt ryktene på morgenen 8. juli, og undersøkte saken. Bare det at Hansen var født i Sverige, erkefienden, var sikkert grunn nok til å vekke mistanke. En ransaking hjemme hos ham avslørte at han var litt av en tjuvradd, som ikke bare hadde stjålet "Kongens Gods", men også hadde forsynt seg fra hus som beboerne hadde forlatt på grunn av krigen. En mann med slik karakter var det all grunn til å mistenke for litt av hvert, men at denne skurkaktige skomakeren ble ansett for å være en pålitelig los i dette vanskelige farvannet er vel mer tvilsomt. Uansett ville han tjent på å bli ved sin lest.
En annen rapport nevner enda en kandidat til det lite ærefulle og livsfarlige verv som forræder. Entilfangetatt britisk matros fortalte at "Briggen Calypso om Morgenen den 6te Juli traf paa en norsk Fiskerbaad, som sagde at de norske Fartøier laa i Havnen, samt hvilken Kurs Fienden skulde styre for at søge dem. Han forklarede ligeledes, at de engelske Skibe senere fik Lods ombord, denne var Normand, havde før været Fisker og saa ud til at være 40 Aar gammel".
Den norske øverstkommanderende kontreadmiral Lütken utlovet en belønning på 1 000 riksdaler til den som avslørte forræderen, i dag tilsvarende over en halv million kroner, uten at vedkommende ble funnet. Men det viste seg snart at det ikke var noen norsk forræder. Skipssjefen på den britiske briggen "Podargus"skrev til Lütken og forsikret på sin ære som offiser og gentleman at losen hadde vært en av hans egne karer, en brite som var godt kjent med innløpet til Lyngør. Kaptein Stewart fortalte flere år senere norske skippere at de ganske enkelt hadde tatt peiling på mastetoppene på de norske skipene, som syntes godt over øyene, og fulgte etter i "Najadens" kjølvannsstripe.
Det er senere blitt dokumentert at den ansvarlige losen var den skotske båtsmannen Andrew Todd, som var lokalkjent fordi han hadde seilt på sørlandskysten i mange år før krigen. Men ryktene om en forrædersk los og kaptein Holms middag lever ennå som vandrehistorier, som har vist seg å ha atskillig lengre levetid enn "Najaden".
"NAJADEN" I MARINEMUSÉET I HORTEN
Marinemuséet i Horten er verdens eldste marinemusum. Det er en virkelig skattkiste for alle som er interessert i norgeshistorie. Det er ikke nødvendig å være spesielt opptatt av krig eller maritime emner forå ha utbytte av de rikholdige og allsidige samlingene. I tidligere tider var dagliglivet i landet vårt sterkt påvirket av krigshandlinger i nær og fjern, særlig i en sjøfartsnasjon som vår som har vært og fremdeles er avhengig av åpne forbindelser med resten av verden.
Gjennom hele 1600-tallet og til slutten av Den store nordiske krig i 1720-21 var Danmark-Norge deltaker i og påvirket av krigshandlinger i Norden og Nord-Europa. Hovedfienden var Sverige, som dobbeltriket utkjempet tallrike blodige kriger med, der fellesmarinen vår spilte en meget stor rolle. Mest kjent er sikkert Slaget i Dynekilen der Peter Wessel Tordenskjold utslettet den svenske forsyningsflåten som var tenkt satt inn mot Fredriksten festning under det svenske felttoget i 1716. Uten hans innsats kunne kong Karl 12. erobret Norge. Muséet har følgelig en egen Tordenskjold-avdeling.
En svært stor og avgjørende del av verdiskapningen i Norge har i århundrer hatt sammenheng med virksomheten til sjøs og langs kysten, i dag annerledes enn tidligere men fremdeles avhengig av teknologisk oppfinnsomhet og evnen til å utnytte den i skapende virksomhet lokalt og internasjonalt. Det var forbindelsene med utlandet, særlig Danmark, blokaden av Norge under Napoleonskrigene dreide seg om og påvirket så sterkt, og som førte til krigshandlingene utenfor kysten, ja, til og med helt inn i fjæresteinene.
Marinemuséet har en egen avdling som dreier seg om Slaget i Lyngør, med dioramaer, bilder og en stor modell av "Najaden". Bildene er tatt av forfatteren i januar 2012 og viser noe av utstillingen. Muséet er meget godt fylt av utstillingsgjenstander og bilder, men det kan gjøre det vanskelig å ta gode bilder fra riktige vinkler. Av og til kan en ønske seg et fiskeøyeobjektiv.
________________________________
Kilder:
N.A. Larsen: Fra Krigens Tid, Den Norske Forlagsforening, Christiania 1878
J. C. Tuxen: Den danske og norske Sømagt, P. G. Philipsens Forlag, København, 1875
Forsvarsmuséets og Marinemuséets skrifter og hefter
Kartet over situasjonen i Lyngør havn erhentet fra et gammelt avisutklipp
Bilder hentet fra internett, fra Marinemuséet og og under en ekspedisjon med skonnerten "Svanen" i 1981 tatt av forfatteren