RAPPORT FRA ”SVANEN” SESONGEN 2010 og LITT OM FREMTIDSUTSIKTENE

2010-sommerens tokt med ”Svanen”

Den positive trenden i utviklingen av våre tokt med skoleungdom, som vi har vært inne i etter driftsavbruddet i 2007, ble videreført. ”Svanen” gjennomførte i alt 11 tokt i tiden mai til september med hovedvekt på ukestokt.  Fire av disse gikk i samarbeid med Redningsselskapet som deltok med to instruktører og ekstra materiell og ga teoretisk og praktisk undervisning i sjøvett, navigasjon og båtbruk. Dette kom i tillegg på ettermiddagene etter den daglige seilas og ble avsluttet med prøve til Båtførerbevis, som de aller fleste besto. Fire tokt var med skoler i Oslo-området; to klasser fra Midtstuen og to fra Hauger skole. Nytt av året var et tre dagers tokt med et filmteam og en gruppe skoleelever. Opptakene gikk bra og filmen ventes vist på TV ved juletider.

Mens vi seilte med TV-teamet ombord, møtte vi for øvrig ”Christian Radich” for frisk bris vest av Rauer. Den ene livbåten til ”Svanen” ble da sjøsatt, og fotografen fikk noen fine scener der de to fartøyene møtes under seil. Både matros og kameramann ble riktignok søkk våte, mens det kostbare kameraet heldigvis kom godt fra opplevelsen.

I samarbeid med museet (NMM) deltok ”Svanen” i helgen mellom to tokt for NSSR i Kragerø Havnefestival 13.-15. august. Det ble holdt åpent skip, og Per Norseng fra NMM holdt et foredrag ombord om ”Svanen” og norsk skipsfartshistorie.  Arrangementet ble meget vellykket, og det planlegges deltakelse der også til neste år. På turen hjem til Oslo fra Kragerø var båten bemannet av deltakere fra tidligere tokt, og det ble en flott seilas.

Alle tokt ble gjennomført uten uhell, skader av betydning eller havarier og med tilfredse elever, lærere, foreldre og mannskap.

Økonomisk ser resultatene for toktene ut til å bli omtrent som i fjor. Inntektene fra toktene dekker de variable kostnadene (mannskapshyre, proviant, brennstoff, havneleie og lignende), mens det blir lite eller intet til vedlikehold og reparasjoner. VSR har fått betydningsfulle bidrag fra Riksantikvaren, Oslo Havn, og Redningsselskapet slik at vi ligger an til balanse også i år. Våre eiere, Norsk Maritimt Museum, doblet dessuten rederiets aksjekapital, slik at den nå utgjør kr 600.000,- og er fortsatt intakt.

Samarbeidet med Redningsselskapet viser seg fortsatt vellykket både fordi det skaffer elever gjennom sine egne kanaler (bl a www.nssrs.no) og gir et pedagogisk og aktivitetsmessig tillegg til selve seilasen og det andre arbeidet elevene utfører om bord.(se også NSSRs tidsskrift ”Trygg på Sjøen” nr 3/2010 s 64-66). Deler av dette opplegget brukes nå også på ”Svanens” ordinære tokter, men da uten noen avsluttende prøve. ”Svanens” to barkasser/livbåter ble for øvrig pusset opp, fornyet, og rigget med seil i år gjennom bidraget fra NSSR, og brukes nå både til øvelser i roing, seiling og manøvrering med motor. Ved at det er to båter, kan et lite lagbasert konkurranseelement introduseres.  Dette virker veldig positivt på elevenes engasjement.

Samarbeidet med NSSR kompenserer i noen grad for reduksjonen i bestillinger fra skoleklasser og for at den tradisjonelle ”Legatseilasen”, - finansiert av det danske ”Legatet af 19. februar 1886” over to uker.  Dette ble avlyst i år pga virkninger av finanskrisen.. Dette toktet holder en klar sosial profil, som VSR gjerne vil fremme. Heldigvis ser det ut til at det kommer i gang igjen fra 2011. VSR vil også gjøre et fremstøt overfor Byrådet i Oslo for om mulig å få støtte til tokt for skoleklasser fra de minst privilegerte deler av byen. 

Som et lite apropos til sikkerhetsopplæringen om bord; Mens ’”Svanen” engang i sommer hadde nattehavn ved Gåsøykalven med en skoleklasse fra Midtstuen Skole ombord, hørte nattevakten (en av elevene) nødrop fra sjøen, fikk med seg hjelp fra andre ombord, søkte langs sjøkanten og fant en temmelig hjelpeløs kvinne som hadde falt i vannet. De fikk halt henne opp på tørt land igjen. Om ikke ”reddet fra den visse død”, som det vanligvis heter i Redningsselskapets statistikker, så iallfall raskt og dyktig assistert og brakt på land.  

Arbeidet med å fullføre innredning av nytt kontor i ”Svanens Verksted” samt rydding mv i selve verkstedet er gjenopptatt, og det meste vil være fullført i løpet av høsten.
 
 Skipper Åke Lindholm har også i år klart å få mannskapskabalen til å gå opp. Samarbeidet med den maritime linjen på Etterstad Videregående Skole har gitt oss både praktisk innsats i vedlikehold og rekrutter til mannskap. Dessuten har en av ”Svanens” aller mest erfarne skippere fra tidligere tider, Kåre Omsted, som nå er lærer på Etterstad, vikariert for Åke på 2 tokt.  Redningsselskapets ungdomskorps, NSSR UNG, på Bygdøynes har også en rolle i dette bl a ved at flere av elevene på den maritime linjen på Etterstad inngår i kjernen av dette korpset og seiler som mannskap på ”Svanen”.  Som takk for strålende innsatsen fra mannskapet og andre gode hjelpere arrangerte VSR en tur i frisk vind på fjorden den 29.9. med etterfølgende middag om bord.

”Levetidsforlengelsen”
”Svanen” ble som vanlig slippsatt på Oslo Havns slipp på Sjursøya ved påsketider. Vi fikk solid støtte fra slippeieren, og den årlige bunnsmøring og inspeksjon fra Skipskontrollen ble gjennomført. Inspektøren godkjente skipet, men fremholdt at det nå forventes en snarlig, forpliktende, plan for kontroll og eventuell reparasjon av en del sentrale elementer i undervannsskroget.  Som kjent arbeider VSR med planleggingen av ”Levetidsforlengelsen” for ”Svanen”. Siden vi hadde positive signaler fra Riksantikvaren (RA) om kommende bidrag til dette, ble en del jobber vi vanligvis utfører om våren, utsatt i forventning om at de naturlig kan gjøres på verft til høsten. Imidlertid viste det seg tidlig på våren at det likevel ikke kommer penger fra RA til dette i 2010. Det blir minst ett års forsinkelse med mulig start av arbeidene høsten 2011. Dermed må mye av etterslepet på vedlikehold tas inn av våre egne folk før sesongstart 2011. Dette representerer en viss utfordring for oss både finansielt og kapasitetsmessig.

”Svanen” ble bygget i 1916 som antakelig den siste skonnert av denne typen som ikke ble utstyrt med motor. Grunnen var at sannsynligheten for at hun ville bli torpedert ganske snarlig, var høy. Rederne ville derfor ikke risikere investering i motor også. Nå har hun imidlertid levd unormalt lenge og i tillegg uten at det har vært gjennomført noen gjennomgripende fornyelse av skroget. Når vi nå snakker om en stor skrogreparasjon, oppstår spørsmålet, - hvilken metode skal da benyttes? Skal båten bygges opp slik hun var opprinnelig, eller skal man bruke enkelte utradisjonelle metoder for å sikre et lengre liv, eller for å spare penger? VSR styremedlem Knut von Trepka vil si at den originale metoden i håndteringen av et gammelt treskip var å hugge det opp eller senke det etter 20-30 år. Han sier også at dersom vi skal gjennomføre en stor skrogreparasjon bør vi

1)samtidig rette opp skroget så kjølbukten som i dag er på ca 35 cm blir borte og skroget får sitt originale spring tilbake og

2)siden vi skal bevare ”Svanen” for ”all fremtid” og iallfall 100 år til, - bør vi velge metoder som sørger for at skroget ikke siger tilbake til 35 cm kjølbukt på relativt kort tid. 

Om ”Svanen” gjenoppbygges med de materialvalg og tekniske løsninger som ble brukt i 1916, må det aller meste av skrog og innredning rives og erstattes med nytt treverk.  I tillegg må vi iallfall ballastere henne så hun blir liggende vesentlig dypere til daglig. I motsatt fall vil skroget sige i endene igjen, og jo mer vi bevarer av original hud, garnering og dekk, jo fortere vil hun sige.  Prisen for jobben vil variere sterkt avhengig av hvilke metoder som velges.  Svar på spørsmålet om metodevalg og kostnadsramme samt finansieringspakke må vi avgjøre i løpet av høsten og få aksept for fra Riksantikvaren (RA) og museet, før vi sender vår nye søknad til RA på slutten av året.   Dette er vi i gang med.

Håpet er å få en fullstendig overhaling og opprustning av skipet i sin helhet; Skrog, innredning, rigg, dekksutstyr mv. og få dette gjort i løpet av høst og vinter 2011/2012 slik at vi kan seile uten avbrudd.

Utsikter for sesongen 2011
Vi har allerede mottatt bestillinger for det aller meste av neste sesong. Om vi klarer å finne finansiering,vil vi dessuten delta i Nordisk Seilas og i så fall vil programmet være nær fullpakket helt frem til begynnelsen av september. Det er fortsatt noen ledige uker i mai foruten 12-17 juni, de to siste ukene i juli, 15.-20 august samt tiden etter 10. september.  Går det som vi håper, vil for øvrig september måtte brukes til å seile til verftet som skal overhale skipet, slik at det kan bli muligheter for en spennende langtur som sesongavslutning.