Dagen etter kastet vi loss og satte seil ut byfjorden. Det må ha vært sikkert over tusen båter som fulgte oss. Det var sykt å se på. De neste to dagene fikk vi en del vind og vi var oppe i så mye som elleve knop. Båten lå da helt på skakka. Det var suppe på menyen den dagen, og den var helt umulig å spise.

En morgen så vi to spekkhoggere og de var utrolig store og det var litt kult å ha sett en hval. Senere fikk vi også besøk av noen små hvaler som lignet på delfiner.

De neste dagene gikk ganske rolig. Vi satt hele dagen og spilte kort. Jeg husker en gang spilte vi vri åtter i tre timer! Så jeg kan trygt si det er en stund til jeg skal spille kort igjen.

Den siste dagen av seilasen var den mest spennende. Om morgenen kunne vi se to seil i horisonten, det var “Raddicen” og en annen båt som jeg ikke husker navnet på. Det ble helt vindstille de siste to timene, men det så ut som om raddicen hadde litt mer vind enn oss. Og den halte innpå, men så kom vinden litt tilbake og vi dro fra den igjen. Kl 2 kom gladmeldingen: vi hadde vunnet! Vi blåste i hornet og alle klappet og var glade.

Senere på kvelden kom vi til England. Det var ikke en så veldig stor by, men den var stor nok. Neste dag gikk vi i land og kikket. Vi fant oss sentrum og spiste god mat og resten av dagen gikk med til å gå rundt å kikke.

Den siste dagen i England var nesten alle med på en dyr resturant og hadde masse god mat. Jeg tror vi var syv stykk og vi spiste for mer enn to tusen kroner! Etter det var det tid for at vi skulle dra. Og vi sa adjø til England og satte kursen hjemover. Vi skulle gå for motor på veien hjem, så det tok bare tre dager. Da vi kom hjem var det kjempevarmt og deilig. Det første jeg gjorde var å gå på butikken å kjøpe noe orntlig mat.

Jeg har hatt en flott tur som jeg vil huske resten av livet. Jeg vil derfor takke Christiania seilskuteklubb for støtten.

Hilsen Anders Federici