Spor etter orlogsverftet på Hovedøya

På en vakker sommerdag er det et yrende liv i det grønne, men i lange perioder har øya vært lukket for den slags sorgløse aktiviteter. Et cistercienserkloster ble opprettet i 1147, og der holdt munkene til med sine sysler helt til 1532, da klosteret ble rasert av styrkene til kommandanten på Akershus festning, høvedsmann Gyldenstierne. Det hadde lenge vært uoverensstemmelser mellom klosteret og de politiske myndighetene, dessuten var reformasjonen underveis, og katolske innretninger som klostre skulle fjernes, om nødvendig med makt. Siden den gang har klosteret ligget som en stadig mer redusert ruin. De ferdighogde steinene var greie å ty til ved bygningsarbeider inne i byen, som Akershus festning og Det kgl. slott. I dag er de gamle klosterruinene fredet og blir tatt bedre vare på.


Kanonkule funnet på Hovedøya, muligens fra en falkonett

I 1640-årene lot kong Christian IV (Kvart) opprette et skipsverft i Sandbukta nordøst på Hovedøya, der småbåtforeningene nå holder til. Det var behov for å styrke marinen etter tapene under krigen mot Sverige 1643-45, og han sendte den velrenommerte skotske skipsbyggeren James Robbins nordover, og der ble noen av Europas største orlogsskip bygd. Det var spesielt god tilgang på utmerkede skipsbyggingsmaterialer akkurat der, verftet lå bare noen hundre meter fra de store trelasttomtene i Bjørvika (byvika). Det kan trygt sies at skutene ble bygget av kortreist tømmer. Det kan heller ikke utelukkes at stedet ble valgt av hensyn til sin relativt trygge beliggenhet langt unna erkefienden Sverige, og for den saks skyld England, Nederland og deler av de områdene som skulle bli Tyskland over 200 år senere.

I tillegg var det fra slutten av 1500-tallet begynt å vokse opp industriell virksomhet langs Akerselva, som fossekraftdrevne sagbruk og hammerverk, som var til god nytte for skipsbyggingsvirksomheten.

"Hannibal" ble sjøsatt 18. oktober 1647. Hun var en todekker på opptil 63 kanoner. Skipet var oppkalt etter Hannibal Sehested. Da denne falt i unåde i 1659 ble navnet plutselig umoderne, og hun fikk navnet "Svanen". "Svanen" deltok i en rekke slag, sist ved Rügen i 1716, i en alder av 68 år. Hun ble utrangert og senket ved Københavns red i 1720, der skipsbunnen fremdeles skal være et yndet dykkemål. Det norske tømmeret må ha vært av god kvalitet.


Todekkeren `Hannibal` 1647. Bygget av Auden Nerdal. Modellen står i Forsvarsmusèet, Akershus Festning.

"Hannibal": Deplasement: 1200 tonn. Lengde: 43,7 m Bredde: 10,6 m, senere 11 m Dybde: 5 m Besetning: 286 til 323 mann Bestykning: Opp til 63 kanoner


Modell av tredekkeren `Sophia Amalia` 1650. Modellen står i Marinemusèet, Horten


Om `Sophia Amalia`. Fra Marinemusèet i Horten

"Sophia Amalia" ble kontrahert i 1647, etter at man så at "Hannibal" ble så vellykket, og sjøsatt i 1650. "Sophia Amalias" tilnærmede søsterskip "Prins Christian" ble bygd der på samme tid og sjøsatt i 1651. "Sophia Amalia" var større enn "Hannibal", for hun fikk tre dekk. Hun var samtidens tyngst bevæpnede og robuste krigsskip, minst like sterk som samtidige engelske og hollandske skip. Som tredekker kunne "Sophia Amalia" føre opptil 106 kanoner og ha en besetning på inntil 885 mann. Hun var visstnok ikke ofte i kamp, og gikk ut av tjeneste allerede i 1680. Hun ble kondemnert i 1687. Det hadde vist seg at så store orlogsskip var vanskelige å utruste, bemanne og holde kampklare, og de hadde sine begrensninger i så grunne og trange farvann som de ofte måtte operere i. Todekkere var mer økonomiske og praktiske i drift. For én tredekker kunne man få to todekkere. Kong Christian IV hadde tenkt at skipet skulle bli et skikkelig "regalskip", som vanligvis fikk navn etter riksregaliene, men etter at han døde i 1648 bestemte den nye kongen Frederik III at det skulle få navn etter sin egen dronning, Sophia Amalia. «Sophia Amalia»: Deplasement: 2000 tonn Lengde: 50,3 m Bredde: 11,8 m, 12,3 m etter ombygging 1673 Dybde: 5,4 m, 6,1 m etter ombygging Besetning: 430 til 680 mann, kan ha hatt 885 mann Bestykning: 86 til 108 kanoner

"Prins Christian" er mindre kjent, og dens livsløp ligger mer skjult i historens tåke enn de to andres. Hun var en todekker, men med flere kanoner på hvert batteridekk, med 26 mot 22 for tredekkeren "Sophia Amalia". Antall skyts kunne variere. Hun ble omdøpt to ganger, først til "Prinsesse Charlotte Amalie" og så til "Enigheden". I 1679 ble hun tatt ut av tjeneste. Den "Prinds Christian" og den "Prinsesse Charlotte Amalie" som deltok under Tordenskjold i Dynekilen i 1716 var galeier, og ikke "våre" skuter. Ombruk av navn har vært og er meget vanlig.

Alle tre skuter er blitt avbildet av den store hollandske marinemaleren Willem van der Velde d.e. (1611-1693) i arbeider fra 1658. Bildene er så detaljerte og nøyaktige at ettertiden har fått et presist inntrykk av hvordan de så ut.


`Sophia Amalia` 1650. Maleri av Paul Sinding (1882 - 1964). Henger i Marinemusèet, Horten